Har jeg krav på tilrettelegging av arbeidet fordi jeg er gravid?

To regelsett gir deg rett til tilrettelegging

Den første regelen er likestillings- og diskrimineringsloven § 23. Gravide arbeidstakere har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Grensen går ved uforholdsmessig byrde. Da skal det særlig legges vekt på hvor mye tiltaket hjelper for at kvinner kan delta i arbeidslivet, hva det koster, og hvilke ressurser virksomheten har. Et stort sykehus må tåle mer enn en liten frisørsalong.

Den andre regelen er arbeidsmiljøloven. Etter § 4-1 skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig, og arbeidet skal organiseres slik at ingen utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidsgiver skal også kartlegge farer og vurdere risiko som en del av det systematiske HMS-arbeidet etter § 3-1. Arbeidstilsynets forskrifter har egne regler om arbeid som kan gi fare for forplantningsskader, og om omplassering når risikoen ikke kan fjernes på annen måte.

Forskjellen er viktig. § 23 gir deg en rett du selv kan kreve oppfylt. Kravene i arbeidsmiljøloven er plikter arbeidsgiver har uansett, og som Arbeidstilsynet fører tilsyn med.

Hva arbeidsgiver skal vurdere

Arbeidsgiver skal se på hva du faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag, og hva som kan være en risiko i svangerskapet. Typiske forhold er:

• tunge løft og mye stående eller gående arbeid
• nattarbeid, lange vakter og få pauser
• kjemikalier, stråling eller smittefare
• vold og trusler, for eksempel i helse- eller vekterjobber
• stress og stort arbeidspress

Arbeidsgiver kan bruke bedriftshelsetjenesten for å få gjort vurderingen riktig. Behovet endrer seg ofte utover i svangerskapet. Det som fungerer i uke 12, er ikke nødvendigvis nok i uke 30. Vurderingen bør derfor gjentas.

Eksempler på tilrettelegging gravide kan få

Tilrettelegging kan være små grep eller større endringer. Vanlige tiltak er:

• å slippe tunge løft eller arbeid i høyden
• flere eller lengre pauser og et sted å hvile
• en stol der du ellers står hele dagen
• å slippe nattevakter eller vakter alene
• å bytte oppgaver med en kollega for en periode
• redusert arbeidstid eller en annen arbeidstidsordning
• omplassering til annet arbeid i virksomheten

Du kan ikke kreve at arbeidsgiver oppretter en helt ny stilling. Men arbeidsgiver må se seriøst på hva som er mulig, og et nei må kunne begrunnes konkret. Et nei med begrunnelsen «sånn har vi alltid gjort det» holder ikke.

Kan arbeidsgiver flytte deg uten at du ber om det?

Tilrettelegging er en rett du har, ikke en plikt arbeidsgiver kan bruke mot deg uten grunn. Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 10 er forskjellsbehandling på grunn av graviditet bare lovlig når den er nødvendig for å beskytte deg, fosteret eller barnet, eller det finnes andre åpenbare grunner. Tiltaket må heller ikke være uforholdsmessig inngripende.

Arbeidsgiver kan altså ta deg bort fra arbeid som faktisk er risikabelt, også om du selv ønsker å fortsette. Men å ta fra deg kunder, lederansvar eller interessante oppgaver «for sikkerhets skyld», uten en konkret risiko, kan være ulovlig. Snakk med arbeidsgiver om hva som er nødvendig, og be om begrunnelsen skriftlig hvis du er uenig.

Når tilrettelegging ikke er mulig

Kan arbeidsgiver verken tilrettelegge eller omplassere deg, og arbeidet kan skade fosteret, kan du ha rett til svangerskapspenger. Etter folketrygdloven § 14-4 gjelder dette når du må slutte i arbeidet fordi du er gravid, og det ikke er mulig å omplassere deg til annet høvelig arbeid.

NAV krever at lege eller jordmor har vurdert risikoen, og at arbeidsgiver har fylt ut sin del av Arbeidstilsynets skjema om tilrettelegging. Svangerskapspenger kan også gis delvis, hvis du kan jobbe redusert. Ytelsen kan gis fram til tre uker før termin. Da tar foreldrepengene over.

Svangerskapspenger er noe annet enn sykepenger. Blir du syk av andre grunner, er det sykmelding som gjelder.

Slik ber du om tilrettelegging

Si fra så tidlig som du ønsker, og gjerne skriftlig. Beskriv hva i arbeidet som er vanskelig, og kom med forslag til løsninger. En kort erklæring fra lege eller jordmor kan gjøre det lettere å få gjennomslag, men loven krever det ikke for å be om tiltak.

Får du nei, og mener at arbeidsgiver kunne gjort mer uten urimelige kostnader, kan du klage til Diskrimineringsnemnda etter likestillings- og diskrimineringsloven. Mener du at arbeidsmiljøet er uforsvarlig, kan du ta det opp med verneombudet eller melde fra til Arbeidstilsynet. Du kan også lese mer om hvor langt arbeidsgiver må strekke seg ved tilrettelegging.

Kort oppsummert

• Du har rett til egnet tilrettelegging på jobb som gravid etter likestillings- og diskrimineringsloven § 23.
• Grensen er uforholdsmessig byrde, vurdert ut fra effekt, kostnader og virksomhetens ressurser.
• Arbeidsgiver skal vurdere risikoen i arbeidet og omplassere deg hvis risikoen ikke kan fjernes på annen måte.
• Går tilrettelegging ikke, kan du ha rett til hele eller delvise svangerskapspenger fra NAV.
• Be om tiltak skriftlig og kom med egne forslag.