§ 21. Tilrettelegging for elever og studenter med funksjonsnedsettelse

Paragrafen gir elever og studenter med funksjonsnedsettelse rett til at utdanningsstedet tilpasser opplegget for dem. Tilpasningen kan for eksempel gjelde eksamen eller læremidler. Målet er at de skal ha like gode muligheter til opplæring og utdanning som andre.

Retten har en ytre grense. Tilretteleggingen må ikke bli en uforholdsmessig byrde, altså en belastning som står i dårlig forhold til nytten, for skolen eller institusjonen. Vurderingen skal særlig se på hvor mye tiltaket hjelper mot hindre for personer med funksjonsnedsettelse, hva det koster og hvilke ressurser stedet har. Et dyrt tiltak med liten effekt står dermed svakere enn et rimelig tiltak som gjør stor forskjell.

Paragrafen skal ikke forveksles med universell utforming. Reglene i § 17, § 18, § 19 og § 19a gjelder løsninger som passer for flest mulig, blant annet fysiske og digitale. Her er utgangspunktet en bestemt elev eller student og de behovene vedkommende har.

Kapittelet har tilsvarende regler for andre grupper. Paragraf 20 gjelder barn i kommunale barnehager, § 22 gjelder arbeidssøkere og arbeidstakere, og § 23 gjelder gravide elever, studenter og ansatte. En student som er gravid, faller altså inn under § 23, mens en student med funksjonsnedsettelse hører hjemme under denne paragrafen. Paragraf 12 viser til bestemmelsen og handler etter tittelen om brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging.

Eksempel: en student med funksjonsnedsettelse trenger tilpassede rammer under eksamen. Institusjonen må da finne en egnet løsning, med mindre den ville bli en uforholdsmessig byrde.