§ 18. Universell utforming av IKT

IKT er digitale systemer, nettsteder og annen teknologi som brukes til å lage, dele, lagre og publisere informasjon. Paragrafen pålegger både offentlige og private virksomheter å gjøre hovedløsningene sine innen IKT brukbare for flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Plikten er ikke begrenset til virksomheter rettet mot allmennheten, slik den fysiske plikten i § 17 er. Den gjelder løsninger rettet mot brukere eller stilt til rådighet for dem.

Definisjonen av IKT er bred. Den omfatter teknologi som brukes til å uttrykke, skape, lagre og dele informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Eksempel: en virksomhet stiller en tjeneste til rådighet for brukere. Hovedløsningen for tjenesten må da kunne brukes av flest mulig, også av personer med funksjonsnedsettelse.

Plikten gjelder ikke hvis den blir en uforholdsmessig stor byrde. Loven lister opp flere momenter, blant andre kostnader og virksomhetens størrelse, i tillegg til effekten for personer med funksjonsnedsettelse.

Løsningene skal være universelt utformet fra et tidspunkt som er fastsatt i § 41. Overgangsreglene sier at plikten begynner tolv måneder etter at forskrift om innholdet i plikten har trådt i kraft, med mindre forskriften har kortere frister. For løsninger som allerede fantes, er datoen 1. januar 2021. Digitaliseringsdirektoratet kan unnta fra fristene når det ville bli en uforholdsmessig tung byrde å holde dem.

Virksomheten oppfyller også plikten ved å følge krav til universell utforming i en annen lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrifter om hvem plikten gjelder for og hva den innebærer.

Paragrafen hører sammen med § 17 (fysisk utforming) og § 19 og § 19a (aktivitetsplikt, og for IKT også redegjørelse). Brudd regnes som diskriminering (§ 12). Loven har egne paragrafer om bevisbyrde (§ 37) og om håndheving av reglene om universell utforming av IKT (§ 36), som begge viser hit.