§ 17. Universell utforming av fysiske forhold

Paragrafen pålegger offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmennheten å utforme de fysiske forholdene slik at flest mulig kan bruke dem. Det gjelder virksomhetens alminnelige funksjoner. Universell utforming betyr at hovedløsningen i omgivelsene lages brukbar for flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Eksempel: en virksomhet rettet mot allmennheten har en hovedinngang som ikke alle kan bruke. Da er ikke hovedløsningen universelt utformet, og plikten er ikke oppfylt så lenge kravet om uforholdsmessig byrde ikke slår inn.

Plikten har en grense. Den gjelder ikke tiltak som blir en uforholdsmessig byrde (urimelig tung) for virksomheten. Loven nevner flere momenter som skal veie tungt: hvor mye tiltaket bidrar til at hindringer for personer med funksjonsnedsettelse forsvinner, om funksjonene er av offentlig art, kostnadene, virksomhetens ressurser, samt sikkerhets- og vernehensyn. Hvor mye en virksomhet må gjøre, kan dermed variere.

Plikten regnes som oppfylt hvis virksomheten følger krav til universell utforming som står i en annen lov eller forskrift. Der ingen slike krav finnes, kan Kongen gi forskrift om innholdet i plikten.

Universell utforming er den generelle plikten for fysiske forhold. Paragraf 18 har en egen plikt for IKT (digitale løsninger), og § 19 pålegger aktivt arbeid for å fremme universell utforming. Rettighetene til individuell tilrettelegging for den enkelte står i § 20 til § 23: kommunale tjenester (§ 20), elever og studenter (§ 21), arbeidssøkere og arbeidstakere (§ 22) og gravide (§ 23). Brudd på plikten regnes som diskriminering etter § 12, og en paragraf med tittelen «Bevisbyrde» (§ 37) viser hit.