Må butikken ha rampe eller heis for rullestolbrukere?
Som hovedregel må en butikk som er åpen for allmennheten sørge for at rullestolbrukere kan komme inn og bruke lokalene, men loven pålegger ikke en bestemt rampe eller heis. Plikten følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 17 om universell utforming av hovedløsningen. Den gjelder ikke hvis tiltaket blir en uforholdsmessig byrde for butikken, og det avhenger blant annet av kostnader, butikkens ressurser og vernehensyn. Er butikken i strid med plikten, kan du klage til Diskrimineringsnemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av butikkens inngang
Butikker, kafeer og andre virksomheter som er rettet mot allmennheten, har plikt til universell utforming av sine alminnelige funksjoner. Det står i likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Å komme seg inn i butikken er den mest grunnleggende funksjonen av alle, så plikten treffer først og fremst inngangen.
Lovteksten bruker ordet hovedløsning. Universell utforming betyr at hovedløsningen i de fysiske forholdene skal kunne brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Poenget er at rullestolbrukeren i utgangspunktet skal bruke samme inngang som alle andre. En separat side- eller bakdør med ringeklokke er en nødløsning, og den oppfyller ikke tanken bak bestemmelsen på samme måte som en inngang som fungerer for alle.
Loven sier ikke at butikken må ha rampe, heis eller trappeheis. Den sier at virksomheten må sørge for en løsning som gjør hovedfunksjonen tilgjengelig. Hvilken løsning som passer, avhenger av bygget. Er det ett trinn, kan en fast kant eller en liten rampe være nok. Er det en hel etasje, er heis eller flytting av virksomheten mer aktuelt.
Når det gjelder å komme seg rundt inne i butikken, gjelder samme logikk. Brede nok ganger, mulighet til å nå varene og et betalingspunkt som kan brukes sittende, hører til de alminnelige funksjonene. Loven oppgir ikke mål i centimeter.
Når butikken slipper
Plikten gjelder ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Loven nevner fem forhold som det særlig skal legges vekt på, ved siden av effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse: om funksjonene er av offentlig art, kostnadene, virksomhetens ressurser, sikkerhetshensyn og vernehensyn. Den fulle vurderingen er et eget tema, men for rampespørsmålet er noen poenger nok.
En butikk i et eldre bygg med smal fortauskant og fredet fasade vil lettere nå grensen enn en ny kjøpesenterbutikk. En liten butikk med lav omsetning kan slippe en heis til flere hundre tusen kroner, men det betyr ikke at den slipper alt. Spørsmålet er hvilken løsning som er mulig uten urimelig byrde, og det kan være en mindre ombygging.
I tillegg følger det av § 17 fjerde ledd at plikten anses oppfylt hvis virksomheten oppfyller krav til universell utforming i annen lov eller forskrift. Har butikken fått byggetillatelse etter byggereglene og følger de kravene som gjelder for den, er plikten som utgangspunkt innfridd.
Hva du kan gjøre hvis butikken ikke har adgang
Brudd på plikten regnes som diskriminering etter § 12. Du kan dermed klage til Diskrimineringsnemnda. Forskjellen på nemnda og domstolene er forklart i nemnda eller domstol. Diskrimineringsombudsloven § 8 sier at en part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse kan bringe en sak inn for nemnda. Det er ingen klagefrist i vanlig forstand, men nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake i tid (§ 10).
Før du klager, er det nyttig å gjøre disse tingene:
- Ta bilder av inngangen og mål høyden på trinn eller terskler.
- Skriv ned dato, hva du prøvde å gjøre og hva butikken svarte.
- Send gjerne en kort melding til butikken og be om en løsning. Svaret, eller mangelen på svar, kan brukes som dokumentasjon.
Bevisbyrden etter § 37 hjelper deg. Du må vise omstendigheter som gir grunn til å tro at plikten er brutt. Deretter må butikken sannsynliggjøre at den ikke har brutt plikten, for eksempel at en rampe ville vært en uforholdsmessig byrde.
Nemnda kan slå fast at butikken har brutt plikten og pålegge den å rette forholdet. Den kan sette en frist, og tvangsmulkt kan brukes hvis fristen oversittes. Nemnda gir ikke oppreisning for brudd utenfor arbeidsforhold, så regn ikke med penger. Resultatet er i første rekke at adgangen blir ordnet. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan i tillegg gi veiledning til enhver, også i enkeltsaker.
Mateusz og bakeriet
Mateusz bruker rullestol. Bakeriet i gaten hans har ett trinn på 18 centimeter opp til døren. Han har handlet der i flere år ved å rope inn til de ansatte, som kommer ut og tar bestillingen på fortauet. Han vil bruke bakeriet som andre og kunne se hva som ligger i disken.
Mateusz skriver til eieren og spør om en liten rampe. Eieren svarer at huset er leid, og at huseieren ikke vil ha noe på fortauet. Mateusz klager til nemnda og legger ved bilder og meldingene.
Nemnda må vurdere om en løsning er mulig og om den er en uforholdsmessig byrde, og se på hva bakeriet og huseieren kan gjøre. Loven legger plikten på virksomheten, og en uenighet med huseieren er ikke nevnt som et eget unntak i § 17. En rampe som kan legges ut når det er behov, kan være en enklere løsning å vurdere enn en fast ombygging. Hvilken løsning som holder, må nemnda avgjøre ut fra de faktiske forholdene.
Kort oppsummert
- Spørsmålet «må butikken ha rampe eller heis» har ikke ett svar i loven. Butikken må sørge for en hovedløsning som flest mulig kan bruke, og det kan være mer enn én måte å gjøre det på.
- Plikten følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 17 og gjelder ikke tiltak som er en uforholdsmessig byrde.
- Kostnader, butikkens ressurser og vernehensyn er blant momentene i vurderingen.
- Du klager til Diskrimineringsnemnda, som kan pålegge retting men ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.