Universell utforming: hva du kan kreve av butikker og nettsider

Hva universell utforming betyr

Universell utforming er et lovbegrep. Likestillings- og diskrimineringsloven § 17 definerer det som utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Tanken er én løsning for alle. En rampe som er en del av hovedinngangen, er universell utforming. En ringeklokke ved en bakdør som personalet må åpne, er det ikke.

Begrepet skiller seg fra individuell tilrettelegging. Den er en rett for den enkelte i barnehage, skole og utdanning, og for arbeidssøkere og arbeidstakere (§§ 20 til 23). Der handler det om det én bestemt person trenger, for eksempel en spesialtilpasset pult eller en annen arbeidstid. Universell utforming handler om det generelle: dører, innganger, skilting, betalingsløsninger og nettsider som skal fungere for mange fra første dag.

Loven fastslår i § 12 at brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Samme paragraf sier at diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i §§ 17 til 23. Det betyr at du ikke bygger saken på det generelle diskrimineringsforbudet i § 6 når problemet er en trapp. Du bygger den på § 17.

Hvem som har plikten

Plikten gjelder offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmennheten. Det omfatter butikker, kafeer, restauranter, frisører, treningssentre, banker, legekontorer, kommunale servicekontorer og lignende steder der folk går inn uten å være invitert på forhånd. Et kontor som bare brukes av de ansatte, er ikke rettet mot allmennheten på samme måte. For arbeidstakere er det den individuelle tilretteleggingen i § 22 som gjelder.

Plikten gjelder virksomhetens alminnelige funksjoner. Det er det stedet gjør for å tilby varer og tjenester: komme seg inn, orientere seg, handle, betale, bruke toalett der publikum har adgang til toalett, få informasjon. Et privat hjem er ikke omfattet, og heller ikke forhold av rent personlig karakter.

Loven sier ikke at plikten bare gjelder nye bygg. I stedet er det grensen for uforholdsmessig byrde som i praksis avgjør hvor mye eldre lokaler må endres, og den vurderingen omtales under.

Hva du kan kreve i lokaler

Konkret handler det om at hovedløsningen skal fungere for flest mulig. Det betyr at du bør kunne komme deg inn gjennom den inngangen andre bruker, uten trapp du ikke kommer forbi. Dørene bør kunne åpnes, gangene være brede nok, og informasjon skal kunne oppfattes av mennesker med nedsatt syn eller hørsel.

Loven nevner ikke rampe, heis eller bestemte mål. Den gir en felles regel, og hvilke løsninger som passer, avhenger av stedet. En løsning som passer i ett bygg, passer ikke nødvendigvis i et annet. Hvis loven eller en forskrift har bestemte krav til universell utforming, for eksempel byggereglene, anses plikten som oppfylt når virksomheten følger dem (§ 17 fjerde ledd). Der byggereglene ikke stiller krav, kan Kongen gi forskrift om innholdet.

I tillegg har offentlige virksomheter og private virksomheter rettet mot allmennheten en aktivitetsplikt etter § 19. De skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming. Det er en plikt til å jobbe systematisk, ikke en regel om en bestemt løsning.

Når virksomheten slipper

Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Etter § 17 tredje ledd skal det særlig legges vekt på effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, om funksjonene er av offentlig art, kostnadene, virksomhetens ressurser, sikkerhetshensyn og vernehensyn.

En stor kjede med god økonomi må tåle mer enn en liten frisørsalong med to ansatte. Et kommunalt servicekontor har funksjoner av offentlig art og må regne med strengere vurdering enn en kiosk. Et fredet bygg kan ha vernehensyn som gjør at en rampe ikke kan monteres slik man ellers ville gjort. Samtidig er ikke «det er dyrt» nok i seg selv. Kostnaden må veies mot hvor stor forskjell tiltaket gjør for dem som i dag er stengt ute.

Når du klager, gjelder reglene om bevisbyrde i § 37. Du må vise omstendigheter som gir grunn til å tro at plikten er brutt, og så er det virksomheten som må sannsynliggjøre at den ikke er det. I praksis sitter virksomheten på tallene.

Nettsider, apper og automater

For digitale løsninger står det en egen regel i § 18. Offentlige og private virksomheter skal sørge for universell utforming av hovedløsninger innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som er rettet mot brukerne. Her gjelder en noe annen avveining: byrden vurderes ut fra virksomhetens karakter, kostnadene og virksomhetens størrelse og ressurser.

De tekniske kravene står i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften gjelder nettløsninger og automater, og private virksomheters nettløsninger skal minst følge standarden WCAG 2.0 på nivå A og AA, med noen unntak. Offentlige virksomheter har strengere krav, og de skal publisere en tilgjengelighetserklæring med en tilbakemeldingsfunksjon der du kan melde fra om mangler. Forskriften gjelder ikke IKT-løsninger som arbeidsgivere bruker internt i arbeidet.

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn og kan pålegge virksomheter å rette opp, med løpende tvangsmulkt hvis fristen oversittes. Sjekk gjerne selve forskriften hvis du skal vurdere en konkret løsning, for kravene er detaljerte.

Slik går du frem i praksis

Ta bilder av barrieren og skriv ned dato og hva du forsøkte å gjøre. Skriv så til virksomheten og be om en løsning. Svaret, eller mangelen på svar, har verdi som dokumentasjon. Vil du ha veiledning før du klager, kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet. Enhver kan henvende seg dit, også i enkeltsaker. Kommer du ikke videre, er det klagen som er neste skritt.

Hvor du klager

Mangler i lokaler og tjenester kan du klage på til Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan slå fast brudd og pålegge virksomheten å rette opp. Den kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold. Du kan også kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet, som gir veiledning til enhver, også i enkeltsaker (diskrimineringsombudsloven § 5). Mangler på nettsider melder du til Digitaliseringsdirektoratet, og du kan også klage til nemnda. Hvilket organ som passer best, avhenger av hva du vil oppnå, og nemnda og domstolen har ulike roller.

Nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake i tid, så ikke vent for lenge med å klage.

Kort oppsummert

• Dine rettigheter etter reglene om universell utforming gir deg krav på at hovedløsningen i butikker, kafeer og kontorer fungerer for flest mulig.
• Plikten gjelder offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten, men ikke når et tiltak er en uforholdsmessig byrde.
• Brudd regnes som diskriminering, og du klager til Diskrimineringsnemnda eller melder nettproblemer til Digitaliseringsdirektoratet.
• Nemnda kan pålegge retting, men ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold.
• Ikke vent mer enn tre år med å klage.