Forvaltningsloven

§ 35 — Kan de snu uten at noen har klaget? (Omgjøring)

Glemte du å klage innen fristen? Paragraf 35 gir deg håp. Det offentlige kan nemlig "omgjøre" (kansellere) vedtak uten at det foreligger en formell klagesak, hvis visse krav er møtt.

Kort svar

Ja, det offentlige kan endre et vedtak av eget initiativ, selv om ingen har klaget og fristen er gått ut. For at de skal ha lov til å snu vedtaket etter denne paragrafen, må omgjøringen enten være til gunst (fordel) for den saken gjelder, vedtaket må aldri ha blitt sendt ut, eller det må foreligge en feil som gjør vedtaket direkte ugyldig.

Paragraftekst

Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom | a. | endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller | | ----: | :---- | | b. | underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller | | ----: | :---- | | c. | vedtaket må anses ugyldig. | | ----: | :---- | Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker. Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter § 28 annet ledd første, annet eller tredje punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet og tredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Kapittel VI, som vi nå nesten er ferdige med, heter "Om klage og omgjøring". Klage betyr at du presser frem en ny behandling ved hjelp av klagefristen. Omgjøring betyr at organet endrer et vedtak uten at klagesystemet formelt er brukt. Det kan for eksempel skje fordi de har oppdaget en flause i sine egne systemer.

Paragraf 35 forteller saksbehandleren at de har lov til å omgjøre sine egne vedtak ("uten at det er påklaget"), men bare i tre klare tilfeller:

Bokstav a (Endringen er til din gunst) Dette er uproblematisk. Hvis NAV ser at de glemte å regne med det ekstra tillegget ditt, og de fattet et for dårlig vedtak i fjor, kan de "omgjøre" dette vedtaket nå, selv om klagefristen din er ute for lengst. Fordi endringen gir deg mer penger (den er "til gunst"), trenger de ingen klagesak, de bare fatter et nytt vedtak og overfører pengene.

Bokstav b (Brevet har aldri kommet frem) Hvis kommunen har postlagt et negativt vedtak til deg, men innser to dager senere at jussen de brukte er helt i vinden. Så lenge du ikke har åpnet brevet eller logget inn i Altinn og sett det ennå ("underretning om vedtaket er ikke kommet fram"), har de lov til å kansellere vedtaket og skrive et nytt uten at det regnes som et lovbrudd. De stanser det i posten.

Bokstav c (Vedtaket må anses ugyldig) Dette er den virkelige tungvekteren. "Ugyldig" betyr i jussen at vedtaket aldri skulle eksistert, fordi prosessen eller lovforståelsen var så feil (f.eks. at saksbehandleren var inhabil etter § 6, eller de bygget på grovt feilaktige medisinske bevis). Selv om du oversatt klagefristen og saken egentlig er avsluttet, kan et organ til enhver tid oppheve et vedtak som beviselig er materielt ugyldig. Et ugyldig vedtak har nemlig ingen rettskraft i samfunnet.

Det andre leddet sier at klageinstansen (det overordnede organet) kan omgjøre underinstansens vedtak hvis ett av a, b, eller c er møtt. Hvis departementet oppdager at et direktorat driver med ulovlig saksbehandling og fatter ugyldige vedtak (bokstav c), kan departementet gripe inn og slette de vedtakene, selv om ingen borgere i saken visste at de kunne klage.

Det tredje leddet gjelder "omgjøring til skade". Kan departementet omgjøre direktoratets vedtak til skade for deg (ta tilbake byggetillatelsen din) fordi de mener det var en tabbe? Ja, i ekstreme tilfeller ("dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det"). Men dette har strenge tidsfrister for å gi deg trygghet. Meldingen om at de planlegger en slik skadelig snuoperasjon må være sendt innen tre uker fra vedtaket opprinnelig ble sendt ut. Hvis det har gått tre år siden du fikk byggetillatelsen, er du helt fredet. Omgjøring til skade kan ikke skje da, med mindre vedtaket var grovt ugyldig (c) fra starten av.

Eksempel

Eksempel · Eva og den glemte klagen

Eva har mistet førerkortet for fire måneder siden (i en medisinsk sak). Fristen for å klage var 3 uker (etter § 29). Hun glemte den og har ingen grunn til oppreisning (etter § 31). Tilsynelatende er hun fanget. Eva ringer en advokat som finner en feil i politiets dokumenter: Vedtaket baserer seg på feil medisin og feil paragraf i forskriften. Advokaten sender et brev til politiet (første instans) og ber om "omgjøring etter forvaltningsloven § 35 bokstav c". Advokaten beviser at fordi lovforståelsen i vedtaket er grovt mangelfull, må vedtaket "anses ugyldig". Politiet leser brevet og er enige. For å unngå at en domstol må inn i bildet, bruker politiet fullmakten i § 35 og omgjør vedtaket. Eva får førerkortet tilbake, til tross for at klagesystemet var utelukket for henne. Omgjøring fungerer som et nødnett for ulovlige avgjørelser.

Vanlige feil

Som borger: Å sende inn et brev seks måneder etterpå, kalle det en "klage" og kreve at de behandler det. Hvis det har gått seks måneder, må du ikke kalle det en klage (for den vil bli avvist på dato), du må be om "omgjøring", og du må overbevise dem om at vedtaket var ugyldig (bokstav c) da det ble truffet.
Som forvaltning: Å tro at paragrafen *krever* at de omgjør. Paragraf 35 er en "kan"-bestemmelse. Det betyr at forvaltningen *kan* rydde opp, men hvis de ikke vil (fordi ugyldigheten ikke er klar og tydelig nok), så nekter de bare, og du sitter der med et gyldig avslag. Da er det bare Sivilombudet eller retten som kan tvinge dem til å se på det.

Hva bør du gjøre?

1. Lær deg ordet "Ugyldig". Har fristene løpt ut? Det eneste som redder deg nå, er jussen. Du må klare å skrive et brev som beviser hvorfor statens avgjørelse ikke bare var "urettferdig", men brøt loven så mye at det etter jussens regler må anses for "ugyldig" (§ 35 bokstav c). Saksbehandlingsfeil (inhabil saksbehandler, manglende forhåndsvarsel) er de klassiske ugyldighetsgrunnene. 2. Krev omgjøring hvis de gir mer til naboen. Hvis du og naboen sitter i nøyaktig samme klemme med trygdekontoret, og kommunen plutselig endrer praksis og gir naboen din (som klaget) dobbelt så mye penger – da kan du be om "omgjøring etter § 35 bokstav a (til gunst)", slik at like saker behandles likt, selv om din sak var avsluttet.

Dumme spørsmål

Hvorfor gjelder ikke tredje ledd (omgjøring til skade) for kommunens klageinstanser?

Dette er fjerde ledd i loven ("Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale..."). Kommunale politikere, for eksempel i kommunestyret, skal ikke ha en ubegrenset politisk rett til å plutselig kansellere et lovlig byggevedtak en kommunal saksbehandler har tatt, fordi det er valgår. Omgjøringsretten fra toppen og ned (departementer som rydder opp i direktorater) er mye sterkere i statsforvaltningen enn det er overfor de uavhengige, folkevalgte kommunene.

Er dette det samme som at de opphevet det etter § 33 (underinstansbehandling)?

Nesten. § 33 andre ledd ("underinstansen kan oppheve eller endre") skjer *fordi du har sendt inn en gyldig klage i tide*. § 35 (omgjøring uten klage) skjer når det enten *ikke* er kommet en klage, eller fristene har utløpt. Effekten (at du vinner saken hos den opprinnelige saksbehandleren) er likevel den samme i praksis.