Tap og tilbakekall av norsk statsborgerskap: oversikt
Du kan miste norsk statsborgerskap på fem måter: ved fylte 22 år hvis du ble norsk ved fødselen og har bodd for lite i Norge, ved løsning etter egen søknad, ved tilbakekall når vedtaket bygget på uriktige opplysninger eller feil, ved dom for alvorlige forbrytelser mot Norges vitale interesser, og ved vedtak av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. De to siste gjelder bare deg som også har et annet statsborgerskap. Siden 2020 mister du ikke lenger statsborgerskapet bare fordi du blir borger av et annet land.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når du kan miste norsk statsborgerskap
Reglene om tap står i kapittel 5 i statsborgerloven. Kapitlet har fem grunnlag:
| Grunnlag | Paragraf | Hvem det gjelder |
|---|---|---|
| Tap ved fylte 22 år | § 24 | Norske fra fødselen med lite botid i Norge |
| Løsning etter søknad | § 25 | Den som selv ber om det og har et annet statsborgerskap |
| Tilbakekall | § 26 | Den som fikk statsborgerskap på uriktig grunnlag |
| Tap ved straffbare forhold | § 26 a | Personer med flere statsborgerskap, ved dom |
| Grunnleggende nasjonale interesser | § 26 b | Personer med flere statsborgerskap, ved vedtak |
I tillegg sier § 6 hva som skjer når grunnlaget for statsborgerskapet viser seg ikke å holde, for eksempel når det blir slått fast at en norsk mann likevel ikke er barnets far.
Den gamle § 23, som ga automatisk tap når en nordmann ble borger av et annet land, ble opphevet fra 1. januar 2020. Det er derfor ikke lenger noe grunnlag for å miste norsk statsborgerskap bare fordi du får et nytt. Felles for nesten alle grunnlagene er at ingen skal bli statsløse (uten statsborgerskap i noe land).
Tap ved 22 år når du har bodd for lite i Norge
Etter § 24 mister du norsk statsborgerskap når du fyller 22 år hvis du ble norsk ved fødselen, men ikke har vært bosatt i Norge i til sammen to år, eller i Norge og andre nordiske land i til sammen sju år. Regelen treffer først og fremst barn av nordmenn som vokser opp i utlandet og har et annet statsborgerskap.
Statsborgerforskriften § 9-1 sier at bare sammenhengende opphold på minst seks måneder regnes som botid. Botiden skal som hovedregel dokumenteres med utskrift fra folkeregisteret eller en annen offentlig myndighet.
Du kan søke om å beholde statsborgerskapet før du fyller 22. Det krever tilstrekkelig tilknytning til Norge. Etter forskriften § 9-2 har du det hvis du har vært i Norge til sammen seks måneder før fylte 22 år, eller hvis du bor i Norge når søknaden avgjøres. En søknad som kommer for sent, kan likevel behandles hvis du ikke er vesentlig å bebreide, eller hvis det ville være urimelig at statsborgerskapet tapes.
Tapet inntrer ikke hvis du dermed blir statsløs. Har du bare norsk statsborgerskap, beholder du det.
Løsning etter egen søknad
Etter § 25 har en norsk borger som bor i utlandet og har et annet statsborgerskap, rett til å bli løst fra det norske etter søknad. Bor du i Norge, får du bare løsning når det vil være urimelig å nekte deg. Du kan ikke bli løst hvis du blir statsløs, med et unntak når du bor i utlandet og trenger løsningen for å få et nytt statsborgerskap. Da setter UDI en frist, og blir fristen oversittet, regnes du som ikke løst.
Tilbakekall: uriktige opplysninger eller feil i vedtaket
Tilbakekall betyr at vedtaket som ga deg statsborgerskapet, blir omgjort. Etter § 26 kan det skje på to grunnlag:
- Søkeren har mot bedre vitende (visste at opplysningene var feil) gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. UDI nevner som eksempler opplysninger om identitet, asylgrunnlag, ekteskap eller samboerskap, botid og straffbare forhold.
- Det var feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Da gjelder reglene om omgjøring i forvaltningsloven § 35 og alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Loven setter ingen fast tidsfrist for tilbakekall. I stedet har § 26 fjerde ledd en forholdsmessighetsregel: Statsborgerskapet kan ikke tilbakekalles hvis det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor deg eller de nærmeste familiemedlemmene, sett i lys av hvor alvorlig forholdet er og hvor sterk tilknytning du har til Norge. Hvor lang tid som har gått, og hva du har bygget opp i Norge, kommer inn i den vurderingen. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barnas statsborgerskap når foreldrenes faller bort
Barn er beskyttet på flere måter. Fikk du statsborgerskapet da du var under 18 år, og de uriktige opplysningene ble gitt av foreldre eller besteforeldre, kan det som hovedregel ikke tilbakekalles. Unntaket er når du etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til Norge. Barn under 18 år kan heller ikke miste statsborgerskapet etter § 26 hvis de blir statsløse og ikke på en enkel måte kan bli borgere av et annet land.
Ved tap etter 22-årsregelen mister også barna til den som taper, statsborgerskapet. Det gjelder ikke hvis den andre forelderen fortsatt er norsk, eller hvis barnet selv har nok botid.
Etter § 6 skal et barn som hovedregel regnes som aldri å ha vært norsk hvis det blir slått fast at forholdet som ga statsborgerskapet etter § 4 eller § 5, ikke var til stede, men ikke hvis barnet dermed blir statsløst eller avgjørelsen kommer etter fylte 18 år. Det gjelder ikke hvis barnet blir statsløst, eller hvis avgjørelsen kommer etter at barnet har fylt 18 år. Når det finnes særlige grunner, kan det søkes om at avgjørelsen ikke skal få betydning.
Tap etter straffedom og av hensyn til nasjonale interesser
To regler gjelder bare personer som har et annet statsborgerskap i tillegg til det norske.
Etter § 26 a kan den som har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, tape statsborgerskapet ved dom. Det krever straff etter straffeloven kapittel 16, 17 eller 18 for et forhold som kan føre til fengsel i seks år eller mer. Kapitlene gjelder blant annet folkemord, krigsforbrytelser, angrep på Norges selvstendighet og terror. Ingen kan miste statsborgerskapet for handlinger begått før fylte 18 år.
Etter § 26 b kan departementet uten straffesak treffe vedtak om tap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser når personen har vist en fremferd som tilsier at vedkommende sterkt vil skade slike interesser. Et slikt vedtak kan ikke påklages, men kan bringes inn for tingretten. Søksmålsfristen er én måned fra du fikk vedtaket, etter § 31 b, og staten bærer alle kostnadene ved saken.
Begge reglene har samme forholdsmessighetsgrense som tilbakekall: Inngrepet kan ikke være uforholdsmessig overfor deg eller de nærmeste.
Saksgang, forhåndsvarsel og klage
UDI behandler tilbakekallssaker. Før UDI bestemmer seg, utreder den saken, og politiet eller UDI kan kalle deg inn til samtale. Vurderer UDI tilbakekall, får du et forhåndsvarsel med begrunnelse og spørsmål, slik forvaltningsloven § 16 krever. Du velger selv om du vil svare, men svaret kan påvirke utfallet.
Ved forhåndsvarsel om tilbakekall har du rett til fritt rettsråd uten behovsprøving etter § 27. Du må selv finne den som skal bistå deg.
Vedtak om tilbakekall kan påklages til Utlendingsnemnda (UNE). Ved klage på tilbakekall skal nemnda settes med en nemndleder og to nemndmedlemmer, og du skal få møte personlig og uttale deg i nemndmøtet.
Du er norsk til vedtaket er endelig. UDI skriver at oppholdstillatelsene du hadde før du ble norsk, ikke blir gjenopprettet. Før UDI tilbakekaller, vurderer direktoratet om du kan få en ny tillatelse, for eksempel fordi du har omsorg for norske barn eller er vernet mot retur. Har du oppholdsrett som EØS-borger eller er nordisk borger, beholder du den.
Kemal og barna
Kemal kom til Norge i 2003 og oppga et annet fødeland og et annet navn enn sine egne. Han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap i 2012. Barna hans, Leyla og Deniz, ble født i Norge i 2014 og 2016 og ble norske fordi faren var norsk.
I 2025 får UDI opplysninger som viser hans riktige identitet, og sender forhåndsvarsel om tilbakekall. Kemal svarer med hjelp av fritt rettsråd. Han forklarer at han har jobbet som busssjåfør i 12 år og at barna går på skole i Lillestrøm.
UDI må vurdere om tilbakekall er forholdsmessig, og barnas beste er et grunnleggende hensyn. Uriktige opplysninger om identitet er alvorlig. Samtidig har Kemal lang tilknytning til Norge. Selv om farens statsborgerskap tilbakekalles, skriver UDI at et barns statsborgerskap som hovedregel ikke tilbakekalles på grunn av feil foreldrene har gjort. Leyla og Deniz blir dermed som utgangspunkt værende norske, og dette er også en del av vurderingen av om faren kan få en ny oppholdstillatelse.
Kort oppsummert
- Du kan miste norsk statsborgerskap ved 22 år, ved løsning, ved tilbakekall, ved straffedom og av hensyn til nasjonale interesser.
- Å bli borger av et annet land fører ikke lenger til tap.
- Tilbakekall har ingen fast frist, men kan ikke være uforholdsmessig, og barn er særlig beskyttet.
- Tap etter straffedom og av hensyn til nasjonale interesser gjelder bare personer med flere statsborgerskap.
- Ved forhåndsvarsel om tilbakekall har du rett til fritt rettsråd, og du er norsk til vedtaket er endelig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.