Forvaltningsloven

§ 34 — Hvilken makt har klageinstansen?

Når saken din ligger på bordet til klageinstansen (f.eks. Statsforvalteren), er de ikke bundet av noe kommunen har sagt. Lær hvilken makt de har til å endre vedtaket.

Kort svar

Klageinstansen (det øverste organet) prøver saken din helt på nytt. De kan vurdere alle sider av saken, sjekke nye bevis og hente inn flere opplysninger ("prøve alle sider av saken"). De kan gi deg fullt medhold, sende saken i retur til kommunen, eller si at kommunen hadde rett fra starten av.

Paragraftekst

Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jfr. dog § 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge. Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret. Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Melding om slik endring må være sendt klageren innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 34 beskriver klagebehandlingens "Grand Finale". Saken har passert underinstansen (som vi så i § 33), og mappen ligger nå hos Statsforvalteren, departementet eller en klagenemnd.

Hvilken makt har de? Det slås fast i andre ledd: Klageinstansen kan prøve alle sider av saken.

Dette betyr at klagesystemet i forvaltningen er utrolig sterkt for deg som borger. Klageinstansen skal ikke bare sjekke om kommunen krysset av i riktig boks på et skjema. De prøver saken som om de var førsteinstans. De vurderer bevisene dine på nytt, de sjekker om kommunen tolket loven riktig, og de vurderer til og med om det "skjønnet" (f.eks. at de la mer vekt på miljø enn dine penger) kommunen brukte, var urimelig.

Klageinstansen kan også ta med "nye omstendigheter" i vurderingen. Hvis du fikk en legeerklæring måneden etter at NAV ga deg avslag, kan Trygderetten eller NAV Klageinstans ta inn det nye dokumentet og gi deg medhold. I domstoler kan du ofte ikke føre nye bevis sent i en prosess, men i forvaltningen er målet å fatte det "materielt riktige vedtaket". Derfor er nye bevis velkomne frem til siste sekund.

Men loven inneholder en veldig viktig brems for staten i lokale saker (andre ledd, andre og tredje punktum): Når et statlig organ (Statsforvalteren) er klageinstans for et kommunalt vedtak (f.eks. en byggesak, en helsesak), har de ikke lov til å være overkjørende på alle punkter. De skal legge "stor vekt" på det kommunale selvstyret. Hvis kommunen har et lokalt politisk ønske om at hus skal være røde og ikke hvite, skal ikke den statlige byråkraten i Oslo omgjøre fargevalget bare fordi hen personlig foretrekker hvitt. Dette kalles prøving av "det frie skjønn". Statsforvalteren overprøver primært jussen, lovtolkningen og bevisvurderingen, men lar kommunens lokalpolitiske "smak" (skjønn) stå i fred, med mindre den er grovt urimelig.

Garantien mot å tape på å klage (Reformatio in pejus) Et fantastisk prinsipp i tredje ledd: Som utgangspunkt kan ikke klageinstansen endre et vedtak til skade for klageren. Hvis du fikk 10 000 kr fra NAV, og klaget fordi du mente du hadde krav på 15 000 kr, kan ikke NAV Klageinstans si: "Vet du hva, etter å ha vurdert saken på nytt, syns vi du egentlig bare fortjener 5 000 kr, så vi tar tilbake 5 000." Slik straff-omgjøring krever helt "særlige omsyn til andre privatpersoner eller offentlige interesser" og skjer nesten aldri i ordinære søknadssaker. Du løper altså liten risiko ved å prøve en klage – i verste fall ender du opp med det du allerede hadde fått.

Til slutt (fjerde ledd) har klageinstansen to praktiske valg: 1. De treffer et nytt vedtak selv. ("Vi omgjør kommunens avslag til et ja"). 2. De opphever saken og sender den i retur. ("Kommunen glemte å utrede saken ordentlig (jf. § 17), så vi kansellerer vedtaket, og kommunen må behandle den på nytt").

Eksempeler

Eksempel · Eva og den stygge balkongen

Eva har fått avslag på å bygge en 30 kvadratmeter stor balkong. Kommunens politikere begrunner avslaget med at balkongen ikke passer inn i strøkets arkitektur (det frie, lokale skjønnet). Eva klager til Statsforvalteren. Hun legger frem arkitekttegninger (et nytt bevis, tillatt etter § 34) som viser at balkongen knapt er synlig fra veien. Statsforvalteren vurderer saken. De ser at kommunen ikke har brutt noen absolutte lover, og at kommunen har basert avslaget sitt på at balkongen er "stygg" ut fra en reguleringsplan. Siden dette er en utøvelse av kommunalt skjønn i en byggesak, legger Statsforvalteren "stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre" og velger å ikke blande seg. De gir Eva avslag og opprettholder kommunens vedtak. Eva har tapt saken fordi klageinstansen lot lokaldemokratiet vinne "smaksdommen".

Eksempel · Ola og saksbehandlingsfeilen

Ola får inndratt drosjeløyvet sitt av kommunen med begrunnelse i ubetalte skatter, uten at kommunen sendte forhåndsvarsel. Ola klager til fylkets klagenemnd. Klagenemnda (klageinstansen) ser med én gang at kommunen (underinstansen) har brutt forvaltningsloven § 16. Dette er et alvorlig saksbehandlingsbrudd. I stedet for å fatte en endelig avgjørelse selv (da mangler de kanskje oppdatert skatteinformasjon fra Ola), bruker klagenemnda fjerde ledd i § 34: De opphever vedtaket som "ugyldig". Drosjeløyvet er dermed formelt Olas igjen, inntil kommunen har kjørt saken helt på nytt, fra bunnen av, med korrekt forhåndsvarsling og saksbehandling.

Vanlige feil

Som borger: Å gjemme unna bevis ("jeg sparer det til klagesaken"). Legg frem alle bevis umiddelbart! Selv om klageinstansen *kan* vurdere nye bevis, tar prosessen måneder eller år.
Som klageinstans (Statsforvalter): Å overkjøre lokaldemokratiet og fatte egne "politiske" skjønnsavgjørelser i strid med restriksjonen i andre ledd. (Dette blir kommunene rasende for, og de klager ofte dette inn til departementene som et lovbrudd fra Statsforvalterens side).
Som borger i en tomtekamp: Å tro at du som nabo er sikret mot straffe-omgjøring. Hvis Petter og Kari slåss om den samme byggetillatelsen, sier loven (tredje ledd) at hvis Petter klager, kan klageinstansen vurdere saken slik at den snus til skade for Petter (altså at han mister den lille biten han hadde fått) for å ivareta Kari ("dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner").

Hva bør du gjøre?

1. Send inn alt nytt materiale. Mens du venter på at Statsforvalteren eller Nemnda skal behandle saken (dette tar fort seks måneder), kan situasjonen din ha endret seg. Har du en ny legeerklæring, eller har kommunen mistet den gamle rådmannen og endret praksis? Send det inn. Klageinstansen skal etter § 34 andre ledd "ta hensyn til nye omstendigheter" helt frem til dagen de lukker saken. 2. Advar dem mot å sende i retur. Hvis du vinner over kommunen fordi klageinstansen ser at kommunen gjorde feil, er faren stor for at klageinstansen opphever saken og "sender den i retur" til kommunen (fjerde ledd). Da må du vente på kommunen en gang til. Skriv i klagen din: "Dersom jeg gis medhold, ber jeg om at klageinstansen treffer eget (nytt) vedtak i saken, og ikke sender den i retur, for å unngå unødig belastning og tidsbruk." (Noen ganger har klageinstansen alle bevisene foran seg og kan fatte ja-vedtaket direkte).

Dumme spørsmål

Kommunen ga meg ikke den informasjonen de fant i naboens mappe, slik de pliktet etter § 17. Siden klageinstansen prøver "alle sider", kan ikke Statsforvalteren bare ignorere kommunens feil og dømme meg direkte?

Nei. Selv om klageinstansen prøver saken på nytt, kan de som regel ikke "reparere" grove, formelle saksbehandlingsfeil fra kommunens side hvis feilen har skadet retten din til å forsvare deg underveis i første runde. Statsforvalteren plikter da oftest å oppheve vedtaket som ugyldig, selv om de er enige i sakens materielle utfall, slik at du får en "fair" rettssak i kommunen først.