Forvaltningsloven

§ 33 — Hva skjer egentlig etter at du har sendt klagen?

Du har sendt inn klagen din – men hvem leser den først? Paragraf 33 forklarer hvordan det lokale kontoret må rydde opp i egne feil før de sender saken videre til sjefen.

Kort svar

Når du klager, går ikke brevet rett til topps i systemet. Det skal behandles av kontoret som ga deg avslag ("underinstansen"). De skal vurdere om de gjorde en feil, og de kan snu og gi deg medhold der og da. Hvis de fortsatt mener at de har rett, må de pakke saken pent inn og sende den opp til klageinstansen for endelig dom.

Paragraftekst

Om forberedelse m.m. av klagesaker gjelder kapittel IV og V tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne paragraf. Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31. Når noen reknes som motpart i saken skal underinstansen varsle vedkommende snarest mulig, jfr. likevel § 16 tredje ledd. Samtidig skal settes frist for å gi uttalelse. Varsles klagemotparten ved brev, skal kopi av klagen vedlegges med mindre parten etter § 19 kan nektes adgang til den. Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir til klageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av § 19, skal den sende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans. Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 33 beskriver byråkratiets klage-hverdag: "Saksforberedelsen i klagesak". Dette er den ukjente fasen mange blir forvirret over. Hvorfor får jeg svar fra den samme saksbehandleren som jeg nettopp klagde på?

Forvaltningsloven bygger på en regel om at et kontor (underinstansen) alltid skal få muligheten til å rydde opp i eget rot. Hvis saksbehandleren hos kommunen brukte feil tall i vedtaket, og du påpeker dette i klagen, er det unødvendig at Statsforvalteren skal bruke tre måneder på å vurdere det. Underinstansen skal lese klagen din og tenke: "Oi, her tok vi feil, vi ordner det."

Dette kalles underinstansbehandling.

Slik er oppgavene til det lokale kontoret (underinstansen) når klagen din kommer inn:

1. Avvise eller behandle? Først sjekker de om klagen er lovlig etter § 31 og § 32. Kom den inn innen fristen? Er den signert? Er du faktisk part i saken? Hvis du klager fem måneder for sent uten en god grunn, skal underinstansen avvise saken. (Avvisningen er da et eget vedtak, som du kan klage på til klageinstansen).

2. Kan de gi deg rett (omgjøre)? Andre ledd sier at underinstansen skal foreta de "undersøkelser klagen gir grunn til". De skal vurdere bevisene dine. Hvis de finner at du har rett (klagen er begrunnet), kan de "oppheve eller endre" sitt eget vedtak. Da vinner du saken allerede på første trinn!

3. Varsle motparten Hvis klagen din gjelder et vedtak der noen andre fikk en rettighet (f.eks. at du klager på at naboen fikk bygge garasje), regnes naboen din som "klagemotpart". Tredje ledd pålegger underinstansen å varsle naboen snarest mulig. Naboen skal få kopi av klagen din og få en tidsfrist til å forsvare garasjen sin, slik at de får uttalt seg før saken sendes videre. Dette er grunnleggende rettferdighet for begge sider av saken.

4. Sende saken videre (oversendelse) Hvis underinstansen (kommunen/NAV-kontoret) leser klagen og motpartens forsvar, og fremdeles mener at deres opprinnelige vedtak var helt riktig, fatter de ikke noe nytt vedtak. Da går de videre til fjerde ledd i § 33: "sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt".

Saksbehandleren rydder i mappen, legger ved alle bevisene, og skriver en "oversendelsesbrev" til klageinstansen (for eksempel Statsforvalteren). I dette brevet forklarer de hvorfor de står på sitt avslag. Loven krever uttrykkelig at de også skal "sende kopi til partene" av dette oversendelsesbrevet. Slik vet du nøyaktig hvilke argumenter kommunen bruker mot deg når klageinstansen skal felle den endelige dommen.

Eksempeler

Eksempel · Kari og NAVs feilberegning

Kari får et vedtak fra NAV hvor støtten hennes er redusert med 4 000 kroner. NAV hevder at hun har tjent penger fra et sideprosjekt. Kari klager umiddelbart til NAV (etter § 32) og legger ved en bankutskrift som viser at pengene var et privat lån fra foreldrene, ikke inntekt. Klagen lander hos saksbehandleren på NAV-kontoret (underinstansen). Saksbehandleren ser på bankutskriften og innser at hun har gjort en grov saksbehandlingsfeil. I stedet for å sende saken videre til Trygderetten (klageinstansen), bruker saksbehandleren § 33 andre ledd. Hun "opphever" det feilaktige vedtaket og fatter et nytt vedtak som gir Kari støtten tilbake. Saken er løst lokalt på få dager.

Eksempel · Petter og den lilla fjøsen

Petters nabo har fått byggetillatelse til å reise en tre etasjer høy fjøs rett foran stuevinduet til Petter. Petter klager. Bygningsetaten (underinstansen) leser klagen, men mener fortsatt at vedtaket var lovlig i henhold til reguleringsplanen. Etter § 33 varsler de først naboen (motparten) og gir ham 14 dager til å uttale seg. Naboen skriver at fjøsen er nødvendig for gården. Bygningsetaten tar Petters klage og naboens forsvar, pakker det sammen i en digital saksmappe, og skriver et "Oversendelsesbrev" til Statsforvalteren. De sender kopier til Petter og naboen. Nå er makten flyttet fra underinstansen til klageinstansen.

Vanlige feil

Som borger: Å tro at saken din er tapt fordi du får et "Vedtak opprettholdes"-brev fra den opprinnelige saksbehandleren. Dette er normal prosedyre. Du må lese bunnen av brevet: Ofte står det at saken nå er videresendt til klageinstansen for endelig behandling.
Forvaltningen: Å glemme å sende deg kopi av oversendelsesbrevet. Hvis du ikke får se argumentene de sender oppover i systemet, mister du muligheten til å forsvare deg skikkelig overfor klageinstansen (ofte klages det på brudd av § 33 fjerde ledd i Fylkesmann-saker).
Forvaltningen: Å glemme å varsle motparten i saken om at det er kommet inn en klage.

Hva bør du gjøre?

1. Bruk underinstans-brevet! Når kommunen sender saken din til Statsforvalteren, sender de deg en kopi av "Oversendelsesbrevet" sitt. Les dette nøye. De har gjerne funnet på nye argumenter mot klagen din der. Du kan (og bør ofte) sende et nytt brev direkte til Statsforvalteren ("Tilleggsmerknader til oversendelsen") hvor du plukker kommunens nye argumenter fra hverandre, før Statsforvalteren fatter et vedtak. 2. Krev utredning. Hvis underinstansen avviser klagen din uten engang å ringe eksperten du ba dem ringe i klagen, har de brutt andre ledd: "skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til". Påpek dette for klageinstansen som et saksbehandlingsbrudd.

Dumme spørsmål

Kommunen brukte seks måneder på å bare "forberede" klagen min (underinstansbehandling). Har de lov til det?

De er bundet av regelen i § 11 a om "ugrunnet opphold". Klagen din skal behandles så raskt som mulig, og de skal gi deg et foreløpig svar med tidsestimat. Bruker underinstansen måneder bare på å videresende saken, bryter de forvaltningsloven. Desverre er det en klassisk "flaskehals" i byråkratiet.

Hvis kommunen (underinstansen) gir meg medhold og fatter et nytt, positivt vedtak, kan motparten klage på det nye vedtaket da?

Ja. Hvis kommunen "omgjør" vedtaket (etter § 33) slik at Petter vinner og naboen mister fjøsen sin, er dette et helt nytt enkeltvedtak. Naboen som plutselig tapte, har da fått en treukers klagefrist (etter § 29) for å klage saken sin til Statsforvalteren.