Forvaltningsloven

§ 28 — Hvem har rett til å klage, og hvem bestemmer?

Er du uenig i kommunens vedtak? Paragraf 28 gir deg en soleklar rett til å klage. Her forklarer vi hvem som egentlig er sjef og har makt til å omgjøre vedtaket.

Kort svar

Alle enkeltvedtak kan påklages hvis du er part eller har en direkte interesse i saken. Klagen skal sendes til det kontoret som fattet vedtaket, men hvis de ikke gir seg, skal den vurderes av den nærmeste sjefen (klageinstansen). For kommunale saker er det ofte klagenemnda eller Statsforvalteren.

Paragraftekst

Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. For enkeltvedtak som er truffet av egne rettssubjekter som har fått overført myndighet fra kommunen eller fylkeskommunen, er klageinstansen én eller flere særskilte klagenemnder som er oppnevnt av det øverste organet i rettssubjektet. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget eller av det øverste organet i et eget rettssubjekt som har fått overført myndighet fra kommunen eller fylkeskommunen. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt: | a. | når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, | | ----: | :---- | | b. | når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede, | | ----: | :---- | | c. | når Kongen vil være klageinstans, | | ----: | :---- | | d. | når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd. | | ----: | :---- | Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til statsforvalteren. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 28 åpner kapittel VI i forvaltningsloven, som er din billett til rettferdighet. Den innfører to grunnleggende prinsipper: Klagerett og instansrekkefølge.

Første avsnitt slår fast at ethvert enkeltvedtak kan påklages. Men hvem kan klage? Loven krever at du må være "part eller annen med rettslig klageinteresse". At du er en gretten nabo som syns at det nye kommunehuset er stygt, gir deg ingen rettslig klageinteresse. For å klage må vedtaket ha en reell, direkte og praktisk betydning for deg. Du er åpenbart part hvis du er den som søkte, eller hvis du er den direkte naboen (grensenabo) til garasjen som ble godkjent. Noen ganger kan også naturvernorganisasjoner ha "rettslig klageinteresse" i store utbyggingssaker.

Hvem er klageinstansen? Et vedtak skal aldri overprøves av saksbehandlerens kompis på samme kontor. Klageinstansen skal alltid være det organet som er "nærmest overordnet".

Hvis Skatteetaten i region Nord fatter et vedtak, er det Skattedirektoratet som er klageinstans.
Hvis et direktorat sier nei, er det departementet som er klageinstans.

Spesialreglene for kommunen Norge har sterkt lokaldemokrati, noe som gjør det andre leddet i paragrafen komplisert. I kommunene er det ikke alltid staten (ved Statsforvalteren) som skal bestemme over klagen din. For svært mange typiske kommune-vedtak, sier loven at kommunestyret – eller en egen, lokalt oppnevnt "klagenemnd" med politikere – fungerer som klageinstans.

Statsforvalteren griper bare inn som klageinstans hvis kommunen har fått makten (delegert) direkte fra et statlig organ, for eksempel i byggesaker etter plan- og bygningsloven eller i sosialhjelpssaker. I slike tunge rettighetssaker er det alltid staten ved Statsforvalteren som feller den endelige dommen over kommunens feil.

Tredje ledd er en viktig stopp-regel: Du kan ikke klage i en evighet. Når klageinstansen (det øverste organet) har vurdert klagen din og fattet et nytt vedtak, er saken ferdig i forvaltningen. Du kan ikke klage på klageinstansens vedtak (med unntak av avgjørelser om rene avvisninger). Skal du videre da, må du ta ut søksmål eller kontakte Sivilombudet.

Eksempel

Eksempel · Eva og utvidelsen av hagen

Evas nabo søker kommunen om å fylle ut hagen sin og heve terrenget med to meter. Eva bor på den andre siden av veien og ser at vannet fra naboens hage vil renne rett ned i oppkjørselen hennes. Kommunen godkjenner naboens søknad. Eva sender en klage. Kommunen avviser Evas klage fordi de mener hun ikke er grensenabo, og dermed ikke "part". Eva protesterer og krever at fylkesmannen (Statsforvalteren) ser på saken. Statsforvalteren vurderer loven, ser at vannmassene vil påvirke Evas eiendom direkte, og slår fast at hun har "rettslig klageinteresse". Evas klage blir dermed tvunget gjennom til behandling. Fordi dette gjelder byggesaker (et lovverk delegert fra staten), er det Statsforvalteren selv som til slutt vurderer Evas argumenter og opphever naboens tillatelse.

Vanlige feil

Som borger: Å tro at du skal sende brevet ditt *direkte* til klageinstansen (f.eks. Statsforvalteren) i posten. (Du skal alltid sende klagen din til det lokale kontoret som tok avgjørelsen, de skal forberede saken først. Jf. § 32).
Å klage fordi du er uenig i kommunens generelle politikk. Du må angripe det konkrete *enkeltvedtaket* og vise hvordan det rammer deg juridisk.
Å tro at du kan klage på Trygderettens avgjørelse til departementet. (Trygderetten regnes som høyeste instans i sitt spor, og vedtaket er endelig).

Hva bør du gjøre?

1. Sjekk vedtaket for klageinstans. Du trenger ikke gjette hvem som er overordnet organ. Forvaltningsloven § 27 krever at vedtaket du fikk i posten eksplisitt skal fortelle deg navnet på klageinstansen. 2. Begrunn interessen din. Hvis du klager på et vedtak som egentlig er rettet mot noen andre (f.eks. en nabo, en lokal bedrift), må du bruke det første avsnittet i klagen din på å argumentere for at du har "rettslig klageinteresse". Forklar i detalj hvordan vedtaket gir deg et direkte tap eller ulempe.

Dumme spørsmål

Kommunen opprettet en egen klagenemnd av politikere, og de avslo klagen min. Det er jo bukken og havresekken?

For mange saker, spesielt de som gjelder lokal infrastruktur, skolekretsgrenser eller kommunale avgifter, har regjeringen tillatt at kommunen selv er klageinstans for å respektere lokaldemokratiet. Politikerne i klagenemnda utgjør den overordnede makten. Er du misfornøyd med dem, har du brukt opp klageretten i forvaltningsloven, og må rette fokus mot valgurnene – eller saksøke kommunen hvis de brøt loven.

Fylkesmannen byttet navn til Statsforvalteren, betyr det at loven har endret seg?

Nei. Navnebyttet til Statsforvalteren er bare en språklig modernisering. De har nøyaktig den samme rollen og makten i klagesystemet i forvaltningsloven som den gamle "Fylkesmannen" hadde.