§ 1A-3. Forsikringsdistribusjon gjennom andre enn selskapet

Ikke alle som selger en forsikring er selskapet som skal stå for dekningen. Paragrafen gjelder når distributøren er en annen, for eksempel en agent eller formidler. Da gjelder annen del for selskapet, men bare i den grad reglene passer for dets egen opptreden og dets egne opplysninger og vilkår.

Andre ledd gjelder aksessoriske forsikringsagenter. Det er agenter som etter forsikringsformidlingsloven § 2-4 slipper å registrere seg. Slike agenter tilbyr forsikring som tillegg til en vare eller tjeneste, og har ikke forsikringsformidling som hovedvirksomhet. Aksessorisk betyr her at forsikringen er en bisak ved siden av hovedvirksomheten. Den som har gitt agenten oppdraget, må sørge for at kunden får visse bestemte opplysninger fra kapittel 1C. Oppdragsgiveren må også sikre at reglene om kartlegging av kundens behov i § 1b-1 og en informasjonsregel i kapittelet får tilsvarende anvendelse.

Tredje ledd lar Kongen gi nærmere regler i forskrift om oppdragsgiverens plikter. Forskriften kan også fravike reglene i andre ledd.

Sammenhengen: Annen del gjelder for forsikringsdistribusjon (§ 1a-1) og kan som hovedregel ikke fravikes ved avtale (§ 1a-2). Distributøren skal kartlegge kundens krav og behov (§ 1b-1) og gi informasjon i god tid før avtalen (§ 1c-1), som hovedregel skriftlig (§ 1c-2). Nabo-reglene viser hva delen ellers inneholder: selskapet kan ikke uten saklig grunn nekte noen en forsikring det tilbyr allmennheten (§ 1b-3), og en forsikring som tilbys som tillegg til en vare eller tjeneste kan ikke gjøres til vilkår for kjøpet (§ 1b-4). Eksempel (bare med rollene i loven): Kunden kjøper en vare hos en formidler som tilbyr forsikring som tillegg. Er formidleren en aksessorisk agent uten registreringsplikt, må oppdragsgiveren sørge for at kunden får de opplysningene loven krever.