§ 1C-1. Informasjon til kunden før forsikringsavtalen inngås

Paragrafen sier når kunden skal få informasjon: i god tid før avtalen inngås. Distributøren skal gi de opplysningene som følger av de påfølgende reglene i kapittelet, med mindre noe annet er særskilt bestemt. Kunden skal altså ha grunnlaget før han eller hun binder seg, ikke etterpå. Eksempel (bare med rollene i loven): En kunde skal tegne en forsikring. Distributøren må da gi opplysningene før kunden bestemmer seg, ikke etter at avtalen er undertegnet.

Fjernsalg er et unntak i tid. Blir avtalen inngått på kundens forespørsel ved fjernkommunikasjon (kommunikasjon uten fysisk møte), og det ikke er mulig å gi alt før avtalen, skal opplysningene gis umiddelbart etter at avtalen er inngått. Dette endrer ikke reglene om når en avtale kommer i stand. Tredje ledd lar Kongen gi nærmere regler i forskrift om opplysningsplikten, også regler som avviker fra loven.

Hva som skal opplyses, står i de neste paragrafene. Ved annen forsikring enn livsforsikring skal blant annet et standardisert informasjonsdokument gis, med en sammenfatning av dekningen, vilkår om premiebetaling, de viktigste unntakene, plikter og avtalens varighet (§ 1c-3). Kunden skal også få vite hvem forsikringsforetaket er, med navn, adresse og hvor virksomheten er registrert (§ 1c-4). Er distributøren et forsikringsforetak, skal kunden dessuten få opplyst om blant annet interessekonflikter og hva slags vederlag de ansatte får (§ 1c-5).

Opplysningene skal som hovedregel gis i et skriftlig dokument. Gis de digitalt eller på et nettsted, kan kunden be om dem på papir, og de kan stå i et utkast til avtale (§ 1c-2). Plikten kommer i tillegg til distributørens plikt til å kartlegge kundens krav og behov (§ 1b-1), særlige plikter ved personlige anbefalinger om forsikringsbaserte investeringsprodukter (§ 1b-2), forbudet mot å avslå uten saklig grunn (§ 1b-3) og forbudet mot koblingssalg (§ 1b-4).