§ 1B-3. Avslag på forsikring: saklig grunn og begrunnelse

Paragrafen forbyr forsikringsselskaper å avvise kunder uten god grunn. Regelen gjelder forsikringer som selskapet ellers tilbyr allmennheten, og kunden skal ha dem på vanlige vilkår.

Hva som er saklig grunn, reguleres i andre ledd. Forhold som gir særlig risiko, er saklig grunn hvis det er en rimelig sammenheng mellom risikoen og avslaget. Andre særlige forhold er saklig grunn når de gjør at avslaget ikke er urimelig overfor den enkelte. Tredje ledd setter to grenser: forhold som andre regler forbyr å legge vekt på ved risikovurdering, og opplysninger selskapet ikke har lov å kreve fra forsikringstakeren eller den sikrede, kan aldri være saklig grunn.

Formkrav ved avslag. Søkeren skal uten ugrunnet opphold få skriftlig beskjed om avslaget og begrunnelsen, også når henvendelsen var muntlig. Begrunnelsen skal si hvilke forhold avslaget bygger på, herunder de individuelle risikovurderingene som er gjort. Den skal også forklare praksis eller regler som gjør at søkeren senere kan søke på nytt uten å få samme avslag. Beskjeden skal også fortelle hvordan man kan klage, både til et utenrettslig klageorgan og til tilsynsmyndigheten, og hvilken frist som gjelder.

Fristen for å påberope ulovlig avslag: den som mener avslaget er ulovlig, må enten sende selskapet en skriftlig melding eller ta saken til et utenrettslig klageorgan innen seks måneder etter at søkeren fikk skriftlig beskjed om avslaget.

Paragrafen hører til lovens annen del, som ikke kan fravikes ved avtale når ikke annet er sagt (§ 1a-2). Den står ved siden av kartleggingsplikten (§ 1b-1), forbudet mot koblingssalg (§ 1b-4) og informasjonsplikten før avtalen (§ 1c-1). Eksempel (bare med rollene i loven): Selskapet nekter en søker forsikring fordi søkeren har en særlig risiko, og risikoen har rimelig sammenheng med avslaget. Da er avslaget lov, men selskapet må likevel begrunne det skriftlig og opplyse om klagemulighetene.