§ 1B-1. Rådgivning og kartlegging av kundens behov før avtalen

Forsikringsavtaleloven·LOV-1989-06-16-69

Kort oppsummert

Distributøren skal kartlegge kundens krav og behov før avtalen, og anbefalinger skal passe dem.
Omfanget av råd og opplysninger avhenger av produktet og kunden, og kunden skal alltid få skriftlig informasjon.
Det kan ikke kreves særskilt vederlag for lovpålagte opplysninger, bare avtalte gebyrer for ekstra tjenester.

Lovteksten ordrett

§ 1B-1. Alminnelige prekontraktuelle plikter

Før avtale inngås skal forsikringsdistributøren identifisere kundens krav og behov på grunnlag av opplysninger innhentet fra kunden, herunder opplysninger om kundens økonomiske situasjon i den utstrekning det er relevant. Tilbud og anbefalinger skal være i samsvar med kundens krav og behov.

Ved tilbud om skadeforsikring som er omfattet av lovens tredje del, skal distributøren i nødvendig utstrekning legge forholdene til rette for at kunden kan vurdere forsikringstilbudet, herunder gi informasjon og veiledning om alternative dekningsformer og om aktuelle tilleggsdekninger. Ved tilbud om personforsikring som er omfattet av lovens fjerde del, skal distributøren så vidt det er mulig sørge for at kunden får råd om dekningen av foreliggende forsikringsbehov, herunder gi opplysninger om viktige sider ved de forskjellige typer forsikring som kan dekke behovet. Når distributøren gir kunden en personlig anbefaling, skal distributøren gi kunden et skriftlig dokument som forklarer på hvilken måte det anbefalte produktet best oppfyller kundens ønsker og behov.

Omfanget av opplysninger og bistand etter første og annet ledd skal tilpasses forsikringsproduktenes kompleksitet og typen kunde. I alle tilfeller skal kunden i et skriftlig dokument få de opplysningene som er nødvendige for å kunne forstå, overveie og sammenlikne tilgjengelige tilbud. Vilkårene i tilbudet må ikke innebære en usaklig forskjellsbehandling av kunden sammenliknet med vilkår distributøren tilbyr tilsvarende kunder. Distributøren skal dessuten på rimelig vis forsikre seg om at kunden forstår de viktigste opplysningene og eventuell advarsel om risiko forbundet med avtalen.

Distributøren kan ikke kreve særskilt vederlag for oppfyllelse av opplysnings- eller varslingsplikter etter denne loven eller forskrift gitt i medhold av den. I den utstrekning det er avtalt, kan det likevel kreves rimelige gebyrer i samsvar med distributørens faktiske kostnader for ytterligere eller hyppigere opplysninger eller varsler mv., eller for at opplysninger stilles til rådighet på annen måte enn det som kreves etter lov eller forskrift.

For opplysninger som skal gis i et skriftlig dokument etter annet og tredje ledd, gjelder § 1C-2 første ledd annet punktum tilsvarende.

Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om distributørens plikter etter denne paragrafen, herunder om plikter for bestemte forsikringsprodukter. I forskriften kan det også gis regler om tidspunktet for oppfyllelsen av pliktene, fastlegging av kundens forsikringsbehov, krav til personlig anbefaling og dokumentasjon og rapportering om utførte tjenester til kunden.

Kilde: Lovdata — Forsikringsavtaleloven § 1B-1

Hva betyr dette?

Paragrafen er kjernen i distributørens plikter før avtalen. Første ledd sier at distributøren først skal finne ut hva kunden trenger og ønsker, ut fra opplysninger fra kunden selv, også om økonomien når det er relevant. Tilbud og anbefalinger skal passe til kundens krav og behov.

Andre ledd skiller mellom typer forsikring. Ved skadeforsikring (lovens tredje del) skal distributøren i nødvendig grad hjelpe kunden å vurdere tilbudet, blant annet med veiledning om alternative dekninger og tilleggsdekninger. Ved personforsikring (lovens fjerde del) skal distributøren så langt mulig gi råd om hvordan kundens behov kan dekkes, og forklare viktige forskjeller mellom forsikringstypene. Gir distributøren en personlig anbefaling, skal kunden få et skriftlig dokument som forklarer hvorfor produktet passer best til kundens ønsker og behov.

Tredje ledd: hvor mye informasjon og hjelp kunden får, skal tilpasses hvor sammensatt produktet er og hvilken kunde det gjelder. Kunden skal alltid få skriftlig det som trengs for å forstå og sammenligne tilbud. Vilkårene må ikke behandle kunden usaklig dårligere enn tilsvarende kunder, og distributøren skal på rimelig måte forsikre seg om at kunden har forstått hovedpunktene og en eventuell risikoadvarsel.

Fjerde ledd: distributøren kan ikke ta særskilt betaling for å oppfylle opplysnings- og varslingsplikter. Har partene avtalt det, kan distributøren likevel ta rimelige gebyrer for ekstra eller hyppigere opplysninger, eller for å stille dem til rådighet på en annen måte enn loven krever. Gebyret skal svare til distributørens reelle kostnader. Femte ledd viser til reglene om skriftlige opplysninger: de skal som hovedregel gis skriftlig, og gis de digitalt eller på et nettsted, kan kunden be om dem på papir (§ 1c-2). Sjette ledd lar Kongen gi nærmere regler i forskrift.

Paragrafen må leses sammen med resten av annen del. Delen gjelder forsikringsdistribusjon og kan som hovedregel ikke fravikes ved avtale (§ 1a-1 og § 1a-2). Ved personlige anbefalinger om investeringsprodukter kommer ekstra kartlegging av kundens kunnskap, erfaring og evne til å bære tap (§ 1b-2). Selskapet kan heller ikke uten saklig grunn nekte forsikring (§ 1b-3), og forsikring kan ikke gjøres til vilkår for kjøp av en vare (§ 1b-4). Informasjon skal gis i god tid før avtalen (§ 1c-1).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forsikringsavtaleloven →