§ 1C-5. Hva kunden skal få vite om selgeren og betalingen før forsikringen kjøpes

Forsikringsavtaleloven·LOV-1989-06-16-69
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1C-5. Informasjon om distribusjonsforholdet

Er forsikringsdistributøren et forsikringsforetak, skal kunden gis følgende opplysninger om distribusjonsforholdet med mindre noe annet følger av tredje ledd:
  1. at foretaket er et forsikringsforetak
  2. om foretaket gir en personlig anbefaling om forsikringen som selges
  3. eventuelle interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom og tiltak som er truffet for å redusere risikoen for slike konflikter
  4. hvilken form for vederlag foretakets ansatte mottar i forbindelse med avtalen, herunder eventuelle innbetalinger etter avtaleinngåelsen i tillegg til løpende premier og planlagte betalinger.
Er forsikringsdistributøren en forsikringsformidler, skal kunden gis følgende opplysninger om distribusjonsforholdet med mindre noe annet følger av fjerde ledd:
  1. forsikringsformidlerens foretaksnavn, geografiske adresse og at forsikringsformidleren er en forsikringsformidler
  2. tilsvarende opplysninger for eventuell filial, agent eller annen representant etablert i Norge
  3. om forsikringsformidleren gir en personlig anbefaling om forsikringen som selges
  4. offentlige registre hvor forsikringsformidleren er registrert, registreringsnummeret eller tilsvarende identifikasjonsopplysninger og hvordan det kan kontrolleres at foretaket er registrert
  5. eventuelle interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom og tiltak som i så fall er truffet for å redusere risikoen for slike konflikter
  6. om forsikringsformidleren representerer kunden eller handler for eller på vegne av forsikringsforetaket og, dersom kunden er en forbruker, hva dette innebærer for forsikringsforetakets ansvar, jf. § 21-3
  7. om forsikringsformidleren direkte eller indirekte innehar ti prosent eller mer av stemmerettighetene eller kapitalen i et bestemt forsikringsforetak
  8. om et bestemt forsikringsforetak, eller morforetaket til et bestemt forsikringsforetak, direkte eller indirekte innehar ti prosent eller mer av stemmerettighetene eller kapitalen i forsikringsformidleren
  9. om forsikringsformidleren gir en personlig anbefaling på grunnlag av en objektiv analyse. I så fall skal forsikringsformidleren gi den personlige anbefalingen på grunnlag av en analyse av et så stort antall forsikringer som er tilgjengelige på markedet, at foretaket i samsvar med faglige kriterier er i stand til å gi en personlig anbefaling om hvilken forsikring som passer kundens behov. Kunden skal gis informasjon om hva det innebærer at en personlig anbefaling gis på basis av en objektiv analyse
  10. om forsikringsformidleren er avtalerettslig forpliktet til utelukkende å benytte ett eller flere forsikringsforetak i sin forsikringsformidlingsvirksomhet, og i så fall navnet på dette eller disse
  11. dersom forsikringsformidleren ikke er avtalerettslig forpliktet som nevnt i bokstav j, og heller ikke yter rådgivning på basis av en objektiv analyse som nevnt i bokstav i, navnene på de forsikringsforetakene som forsikringsformidleren kan benytte og faktisk benytter
  12. hvilken form for vederlag som mottas i forbindelse med formidlingen
  13. om utformingen av vederlag som forsikringsformidleren og vedkommende ansatt mottar i forbindelse med formidlingen, herunder om vederlaget er provisjonsbasert, og om kunden skal betale vederlaget direkte eller om det inngår i forsikringspremien eller på annen måte skal betales i forbindelse med forsikringsavtalen
  14. dersom kunden skal betale vederlaget direkte, størrelsen på vederlaget der dette er mulig å angi og alternativt metoden for beregning av vederlaget
  15. størrelsen på vederlag som forsikringsformidleren mottar fra forsikringsgiveren i forbindelse med formidlingen
  16. opplysninger som nevnt i bokstav l og m om hver enkelt innbetaling etter avtaleinngåelsen i tillegg til løpende premier og planlagte betalinger, hvis kunden etter forsikringsavtalen er forpliktet til å betale slike.
For andre enn forsikringsforetak som ved avtale påtar seg å yte forsikring, gjelder første ledd så langt det passer. Første ledd gjelder ikke for forsikringsforetak som yter forsikringsformidling etter finansforetaksloven § 16-16. For slike foretak gjelder annet ledd tilsvarende. I tillegg skal foretaket opplyse om at forsikringsforetaket opptrer som formidler og om hvilket forsikringsforetak som påtar seg forsikringsrisikoen.
For aksessoriske forsikringsagenter gjelder bare annet ledd bokstav a, b, d og l.
Kilde: Lovdata — Forsikringsavtaleloven § 1C-5
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder hva kunden skal få vite om selve salgsleddet: hvem som selger forsikringen, og hvordan selgeren tjener penger på salget. Kravene avhenger av om selgeren er et forsikringsforetak (selskapet som bærer risikoen) eller en forsikringsformidler (en mellommann). Et forsikringsforetak må si fra at det er et forsikringsforetak, om det gir en personlig anbefaling, om det finnes interessekonflikter og hva som er gjort for å dempe dem, og hva de ansatte får i godtgjørelse. Det gjelder også ekstra innbetalinger som kommer etter at avtalen er inngått.

For formidlere er listen lengre. Formidleren må oppgi navn og adresse, hvor den er registrert, og hvordan kunden kan sjekke registreringen. Den må si om den gir personlig anbefaling, og om anbefalingen bygger på en objektiv analyse av markedet. Kunden skal også få vite om formidleren er bundet til ett eller flere bestemte selskaper, og om formidleren eller et forsikringsforetak eier ti prosent eller mer i den andre. Videre må formidleren forklare hvordan den får betalt: om det er provisjon, om kunden betaler direkte eller gjennom premien, og hvor stort beløpet er når det lar seg oppgi. Formidleren må også si om den representerer kunden eller opptrer for forsikringsforetaket.

Opplysningen om hvem formidleren handler for har praktisk betydning for ansvaret. Etter § 21-3 svarer ikke forsikringsforetaket for pliktbrudd begått av en forsikringsmegler. Er formidleren en forsikringsagent eller aksessorisk forsikringsagent, er det oppdragsgiveren som svarer for agentens pliktbrudd. Kunden får dermed vite hvem som står ansvarlig hvis noe går galt.

Tredje ledd åpner for tilpasninger. Andre enn forsikringsforetak som selv tar på seg å yte forsikring, må følge kravene til foretak så langt de passer. Et forsikringsforetak som formidler forsikringer for et annet foretak, har adgang til det etter finansforetaksloven § 16-16. Slike foretak følger formidlerreglene i stedet, og må i tillegg opplyse at de opptrer som formidler og hvilket foretak som bærer forsikringsrisikoen. For aksessoriske forsikringsagenter gjelder bare fire av punktene i annet ledd, nemlig bokstav a, b, d og l.

Paragrafen må leses sammen med § 1c-1, som krever at opplysningene gis i god tid før avtalen inngås, og med § 1c-4, som gjelder opplysninger om forsikringsforetaket selv. For skade- og personforsikring kommer tilleggsopplysninger etter § 1c-8 og § 1c-9. Eksempel: En kunde kjøper forsikring gjennom en formidler som får provisjon. Kunden skal da få vite dette, og hvordan provisjonen fungerer, før avtalen inngås.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i forsikringsavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak