§ 1A-1. Hva lovens annen del gjelder for

Paragrafen avgjør hva lovens annen del gjelder for. Utgangspunktet er at delen gjelder all forsikringsdistribusjon, altså salg og formidling av forsikring til kunder. Delen inneholder plikter for distributøren før avtalen inngås og regler om angrerett. Loven selv eller forskrifter kan gjøre unntak.

To unntak er viktige. For det første gjelder noen av reglene, blant annet om angrerett, ved salg av alle former for forsikringstjenester. For det andre er aksessoriske forsikringsagenter som er unntatt fra registreringsplikt, fritatt for § 1b-1 til § 1b-3 og for hele kapittel 1C. Regelen om avslag på forsikring i § 1b-3 gjelder heller ikke når det tegnes forsikring for store risikoer.

Hva en aksessorisk agent er, står i forsikringsformidlingsloven § 2-4. Det er en virksomhet som tilbyr forsikring på vegne av forsikringsforetak som tillegg til en vare eller tjeneste, og som ikke har forsikringsformidling som hovedvirksomhet. Banker, kredittforetak og verdipapirforetak faller utenfor. Registreringsplikten bortfaller for forsikring som dekker for eksempel skade på varen eller tap av bagasje på en reise bestilt hos formidleren, når årspremien ikke overstiger et beløp som svarer til 600 euro. For en tjeneste som varer tre måneder eller kortere, er grensen 200 euro.

Eksempel (bare med rollene i loven): En formidler selger en vare og tilbyr en forsikring som tillegg til den. Er formidleren en aksessorisk agent uten registreringsplikt, gjelder ikke reglene om kartlegging av kundens behov og hele kapittel 1C for formidleren. Oppdragsgiveren har egne plikter (§ 1a-3). Ellers gjelder delen som hovedregel og kan ikke fravikes ved avtale (§ 1a-2), og der distributøren er en annen enn forsikringsforetaket, gjelder delen så langt den passer for foretakets egen opptreden. Delen omfatter blant annet kartlegging av kundens krav og behov (§ 1b-1), forbudet mot å nekte forsikring uten saklig grunn (§ 1b-3), forbudet mot koblingssalg (§ 1b-4) og informasjon i god tid før avtalen (§ 1c-1).