§ 1C-3. Standardisert informasjonsdokument om forsikringen

Paragrafen krever et standardisert informasjonsdokument når kunden tegner noen annen forsikring enn livsforsikring. Dokumentet skal samle de viktigste opplysningene om produktet på ett sted. Det skal blant annet vise hvilken type forsikring det er, hva som dekkes (de viktigste risikoene, forsikringssummen og det geografiske området) og hva som ikke er dekket.

Dokumentet skal også si noe om premiebetalingen, blant annet hvor lenge premien må betales, og om de viktigste unntakene i forsikringen. Kunden skal få vite hvilke plikter som gjelder ved oppstart, mens avtalen løper og når en skade meldes. Avtalens varighet, med start og slutt, og vilkårene for oppsigelse hører også med.

Eksempel: En kunde vurderer et tilbud om en forsikring som ikke er livsforsikring. Kunden skal da få dokumentet i god tid før avtalen inngås.

Andre ledd sier hvem som lager dokumentet: produsenten av skadeforsikringsproduktet. Det er altså ikke den enkelte selgeren som utformer det, men den som har laget produktet.

Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om dokumentets innhold og utforming, og kan i forskriften gjøre unntak fra første ledd.

Dokumentet er en del av informasjonen som § 1c-1 krever at kunden får i god tid før avtalen. Etter § 1c-2 gis det som hovedregel skriftlig, og kan stå i et utkast til avtale. Ved siden av dokumentet skal kunden få opplysninger om forsikringsforetaket etter § 1c-4, om distribusjonsforholdet etter § 1c-5, om tvisteløsning og klageorgan etter § 1c-6 og om produktpakker etter § 1c-7. § 1b-3 om avslag og § 1b-4 om koblingssalg er egne regler i samme del av loven.