§ 1B-4. Forbud mot koblingssalg av forsikring

Paragrafen forbyr koblingssalg av forsikring. Selges en forsikring som et tillegg til noe annet, for eksempel en vare eller en tjeneste, kan ikke kunden pålegges å kjøpe forsikringen for å få kjøpe hovedproduktet. Avtalevilkår som stiller slikt krav, binder ikke en forbruker.

Andre ledd åpner for koblingssalg når forsikringen følger med en investeringstjeneste, en betalingskonto eller en boliglånsavtale, i tråd med bestemmelser i verdipapirhandelloven og finansavtaleloven. Verdipapirhandelloven § 10-10 gjelder informasjon fra verdipapirforetak til kunder, og niende ledd sier at informasjonskravene ikke gjelder når en investeringstjeneste er del av et finansielt produkt med egne informasjonskrav etter finansavtaleloven.

Finansavtaleloven § 4-1 gjelder retten til betalingskonto, og annet ledd sier at en forbrukers betalingskonto ikke kan gjøres avhengig av at kunden samtidig velger andre ytelser. Finansavtaleloven § 5-8 forbyr å gjøre kjøp av varer eller tjenester til vilkår for kreditt, men tillater likevel krav om gjeldsforsikring eller lignende forsikring som gjør det lettere for kunden å oppfylle kredittavtalen, og krav om kontoavtale.

Tredje ledd lar Kongen gi forskrift som begrenser bruken av gunstige vilkår som lokkemiddel for å selge forsikring sammen med noe annet. Da kan også avtaler der kunden får bedre vilkår mot å kjøpe forsikring i tillegg, bli begrenset.

Forbudet er en av flere kundevernregler i annen del. § 1b-1 krever at tilbud og anbefalinger passer til kundens krav og behov, og § 1b-3 gir vern mot avslag uten saklig grunn. § 1a-3 sier at annen del gjelder for foretakets egen opptreden når en annen står for distribusjonen. Opplysningsreglene i § 1c-1 og § 1c-2 kommer i tillegg, og § 1c-3 krever standardisert informasjonsdokument ved annen forsikring enn livsforsikring, mens § 1c-4 gjelder opplysninger om foretaket.