§ 23-3. Trygdeavgift: satser og nedre grense
- Trygdeavgift beregnes i prosent av personinntekt, med lav, mellom og høy sats.
- For ytelser som erstatter inntekt, brukes satsen for inntekten de erstatter.
- Under 99 650 kroner betales ingen avgift, og over grensen kan avgiften ikke bli mer enn 25 prosent av overskytende inntekt.
- Stortinget fastsetter satsene hvert år.
§ 23-3. Trygdeavgift
- Lav sats av:
- pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg til personer som har fylt 67 år.
- overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 A,
- personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år.
- Mellomsats av
- lønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 12-2 bokstav a,
- arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, aktivitetspenger for unge, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger,
- personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,
- personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem,
- kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,
- godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskap med deltakerfastsetting i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,
- overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5,
- omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17,
- introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.
- Høy sats av personinntekt som er fastsatt etter skatteloven § 12-2 og som ikke går inn under nr. 1 eller 2.
Trygdeavgift er avgiften du betaler til folketrygden av personinntekten din. Personinntekt er et skatterettslig begrep, og loven viser til skatteloven § 12-2 for hva den omfatter. Den paragrafen regner blant annet med fordel vunnet ved arbeid, pensjon og en rekke stønader som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og omstillingsstønad. Stortinget fastsetter satsene hvert år.
Loven har tre satser. Lav sats gjelder for pensjon, og for personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år. Mellomsats gjelder blant annet for lønn, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad. Den gjelder også personinntekt fra næring med produktavgift og deltakergodtgjørelse i slik næring. Høy sats gjelder for personinntekt som ikke faller inn under de to andre. I tillegg svares det mellomsats av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak og annen inntekt omfattet av Svalbard-skatteloven.
For ytelser til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 og 14 gjelder satsen for den inntekten ytelsen erstatter. Får du for eksempel sykepenger i stedet for lønn, betaler du avgift med samme sats som for lønn. Personinntekt for enkeltpersonforetak fastsettes etter skatteloven § 12-10, som forutsetter at foretaket driver virksomhet. Inntekt som er opptjent i virksomheten kan omfattes selv om den tidfestes etter at virksomheten er avsluttet.
Loven har en nedre grense. Er inntekten under 99 650 kroner, betales det ikke avgift. Over grensen kan avgiften ikke bli større enn 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger grensen.
Produktavgift ved fiske i § 23-5 kan helt eller delvis erstatte trygdeavgiften. Trygdeavgiften har også en søsterparagraf i § 23-2 om arbeidsgiveravgift, som arbeidsgiveren betaler. § 23-4 gir hjemmel for særregler for visse grupper, som frivillige medlemmer i utlandet, og § 23-4a gjør at det også skal svares trygdeavgift for personer som er omfattet av norsk trygd etter EØS-regler eller trygdeavtaler. § 3-15 om pensjonsgivende inntekt viser også til paragrafen.
Eksempel: en lønnsmottaker og en pensjonist har begge inntekt over nedre grense. Lønnsmottakeren betaler etter mellomsats, pensjonisten etter lav sats. Har noen inntekt bare like over grensen, er avgiften begrenset til 25 prosent av det som overstiger den.