§ 3-15. Pensjonsgivende inntekt: hva teller for pensjon

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-15. Pensjonsgivende inntekt

Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven § 12-2. Som pensjonsgivende inntekt regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-2 fjerde ledd b.
Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke
  1. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
  2. overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, og § 17 A-1 bokstavene b, c og d.
  3. barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre, jf. skatteloven § 2-14.
  4. introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5.
  5. støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
  6. uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.
Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og med det året medlemmet fyller 75 år.
Dersom medlemmet ikke betaler trygdeavgift (§ 23-3) og skatt og avgift som er utlignet sammen med trygdeavgiften, skal den pensjonsgivende inntekten nedsettes tilsvarende. Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av første punktum.
Departementet gir forskrifter om fastsetting av pensjonsgivende inntekt for året før det året da medlemmet får rett til en trygdeytelse.
Departementet gir forskrifter om pensjonsgivende inntekt for medlemmer som ikke blir skattlagt av norske skattemyndigheter, og kan herunder fravike bestemmelsene i paragrafen her.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 3-15
Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvilken inntekt som gir grunnlag for pensjonspoeng og dermed for tilleggspensjon. Utgangspunktet er personinntekt slik skatteloven definerer den. I tillegg regnes visse inntekter som følger av skattereglene for Svalbard med.

Flere inntektstyper er holdt utenfor. Pensjon og uføretrygd teller ikke, og det gjør heller ikke introduksjonsstønad. Slike ytelser gir deg altså ikke pensjonspoeng på egen hånd. Barns inntekt som skattlegges hos foreldrene, regnes heller ikke som barnets pensjonsgivende inntekt. Skattereglene sier at barn på 16 år eller yngre i utgangspunktet skattlegges sammen med foreldrene, mens barn fra og med 13 år skattlegges særskilt for arbeidsinntekten sin.

Inntekten fastsettes for hvert kalenderår fra det året du fyller 13, til og med det året du fyller 75. Har du ikke betalt trygdeavgift og den skatten som er utlignet sammen med avgiften, settes den pensjonsgivende inntekten ned tilsvarende. Trygdeavgiften er regulert i § 23-3 og fastsettes som en prosentandel av personinntekt.

Departementet gir forskrifter også om hvordan inntekt fastsettes for året før du får rett til en trygdeytelse, og om inntekt for medlemmer som ikke skattlegges av norske skattemyndigheter. For den siste gruppen kan forskriften fravike reglene i selve paragrafen.

Paragrafen er grunnlaget for § 3-13, som regner poeng av den delen av inntekten som er over grunnbeløpet. Ved uføretrygd bruker § 3-14 den samme inntekten på en annen måte. Sluttpoengtallet i § 3-11 bygger på poengene, og § 3-12 beskriver poeng som en faktor i beregningen av tilleggspensjon. Flere andre kapitler viser hit, blant annet § 12-11 om grunnlaget for uføretrygd, § 14-6 om opptjening av rett til foreldrepenger og § 20-5 om pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak