§ 23-2. Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innrapportere. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innrapporteres for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innrapporteringsplikt på grunn av beløpets størrelse.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Av godtgjørelse til medlemmer i styrer, representantskap, utvalg, råd og lignende skal det alltid betales avgift som av lønnsinntekt.
Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i
skatteloven § 5-10 bokstavene a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskottstrekk, se
skattebetalingsloven §§ 5-6 og
5-8. Det skal likevel betales avgift for verdien av fri kost på sokkelen, jf.
skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres og det offentliges tilskott til livrente- og pensjonsordninger og arbeidsgiveres tilskott til Overføringsavtalens sikringsordning. Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar 1988. Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder også engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold som ikke er sikret ved premie og tilskudd.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter første punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger 60.000 kroner i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første og andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 800 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 80 000 kroner per ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene i forrige punktum. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første til tredje punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet, på norsk kontinentalsokkel, i norsk territorialfarvann eller i sonene opprettet i medhold av
økonomiske soneloven, når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
Når det gjennomføres summarisk fellesoppgjør etter
skatteforvaltningsloven § 12-4, inngår det beløp som arbeidsgiveren blir ansvarlig for etter denne bestemmelsen, i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.
Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder ikke for lønn og godtgjørelse til personer som etter
Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 33 og artikkel 37 er unntatt fra trygden i Norge.
Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert. Det kan fastsettes særbestemmelser for foretak med virksomhet innen nærmere angitte næringer. Statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgiveravgift kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om offentliggjøringen.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som avgiftspliktige ytelser etter denne paragrafen.
Arbeidsgiveravgift er en avgift arbeidsgiveren betaler som en prosent av lønn og annen godtgjørelse. Grunnlaget er beløpet arbeidsgiveren har plikt til å innrapportere for året. Plikten består selv om et beløp er så lite at det er fritatt fra innrapportering. Stortinget bestemmer hvor høy avgiften er. Den kan være geografisk differensiert (ulik i ulike deler av landet), og det kan gis egne regler for bestemte næringer.
Avgiften gjelder mer enn ren lønn. Naturalytelser (goder som ikke er penger) og utgiftsdekning er avgiftspliktige så langt de skal med i grunnlaget for forskottstrekket, altså skatten arbeidsgiver trekker. Loven viser her til skatteloven § 5-10, som beskriver hva som er fordel vunnet ved arbeid, og til skattebetalingsloven §§ 5-6 og 5-8 om trekkplikten og grunnlaget for trekket. Fri kost på sokkelen gir alltid avgift. Det samme gjelder tilskott til pensjonsordninger og pensjon som begynte å løpe etter 1. januar 1988. Godtgjørelse til styremedlemmer og medlemmer av utvalg gir alltid avgift som lønn.
Loven har flere fritak. Arbeid som ledd i selvstendig næringsvirksomhet gir ikke avgift. Det gjelder heller ikke lønn og feriepenger arbeidsgiveren får refundert etter § 8-20, § 8-21 eller § 22-3. Privat barnepass for barn under 12 år er fritatt. Lønn for arbeid i privat hjem eller fritidsbolig er fritatt når den ikke gir fradragsrett, men bare opp til 60.000 kroner i året. Veldedige og allmennyttige organisasjoner slipper avgift på lønn som ikke er knyttet til næringsvirksomhet, innenfor beløpsgrenser. Utenlandske arbeidstakere utenfor trygden og misjonærer med minst to år i utlandet er også fritatt.
Refusjonsfritaket henger sammen med at trygden kan dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden. Etter § 8-20 gjelder det ved risiko for særlig stort sykefravær, og etter § 8-21 kan arbeidsgivere forsikre seg mot ansvaret. Etter § 22-3 kan arbeidsgiveren kreve ytelsen utbetalt til seg når full lønn er betalt.
Ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4 teller beløpet arbeidsgiveren blir ansvarlig for, med i avgiftsgrunnlaget. Skattemyndighetene kan velge en slik samlet løsning når arbeidsgiver har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om ytelser til ansatte.
Paragrafen er grunnregelen for flere naboer. Finansskatt på lønn (§ 23-2a) og avgifter etter trygdeavtaler (§ 23-4a) bygger på den, og produktavgift ved fiske kan helt eller delvis erstatte den (§ 23-5). Også § 2-14 om opphør av pliktig medlemskap viser til paragrafen.
Eksempel: en arbeidsgiver betaler lønn til en ansatt og har innrapporteringsplikt. Avgiften beregnes av lønnen. Får arbeidsgiveren lønnen refundert fra trygden etter § 22-3, betales det ikke avgift av den delen.