§ 23-4a. Avgifter for personer omfattet av norsk trygd etter trygdeavtale

Paragrafen sikrer at avgiftene til folketrygden også betales for personer som er omfattet av norsk trygd på grunn av internasjonale regler. Det skal betales både arbeidsgiveravgift og trygdeavgift på ytelsene til slike personer. Det gjelder personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens trygderegler, eller etter en annen trygdeavtale som loven viser til.

Det samme gjelder personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land eller Storbritannia, når Norge er kompetent stat. Kompetent stat betyr landet som har ansvaret etter EØS-avtalens trygderegler. Paragrafen dekker også personer omfattet av § 1-3 b første ledd bokstav c eller e, enten de er omfattet av norsk trygdelovgivning eller har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring.

Bakgrunnen finnes i § 1-3 a og § 1-3 b. Den første sier at trygdeforordningen (forordning 883/2004) og gjennomføringsforordningen gjelder som lov i Norge, med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen. Den andre lister opp andre folkerettslige bestemmelser om trygdekoordinering som gjelder som lov, blant annet en nordisk konvensjon om trygd, EFTA-konvensjonen og ordninger med Storbritannia. Kongen kan også gjennomføre bilaterale avtaler med andre land i forskrift. Begge paragrafene sier at norske regler skal fravikes når det er nødvendig for å oppfylle slike forpliktelser.

Arbeidsgiveravgift står i § 23-2 og trygdeavgift i § 23-3, og § 23-4 gir hjemmel for særregler for visse grupper. Produktavgift ved fiske (§ 23-5) kan erstatte enkelte avgifter. § 23-6 til § 23-8 gjelder premie for frivillig forsikring og refusjon ved trafikkskade og yrkesskade.

Eksempel: en person har trygdeforholdet sitt i Norge etter EØS-reglene, selv om personen arbeider i et annet land. Ytelsene til denne personen gir arbeidsgiveravgift og trygdeavgift, på samme måte som for andre som er omfattet av norsk trygd.