Må jeg betale trygdeavgift som næringsdrivende for en liten sidejobb?

Trygdeavgift på næringsinntekt fra en liten sidejobb

Trygdeavgift er en avgift du betaler til folketrygden av personinntekten din. Den regnes i prosent, og Stortinget fastsetter satsene hvert år. I folketrygdloven § 23-3 er inntektene delt i tre grupper, og hver gruppe har sin sats: lav, mellom og høy. Lønn og annen godtgjørelse for arbeid hører til mellomsatsen. Personinntekt fra næringsvirksomhet er ikke nevnt blant dem som får lav sats eller mellomsats. Den faller dermed i restgruppen, som får høy sats.

Det er derfor en næringsdrivende betaler mer trygdeavgift enn en lønnstaker av hver krone som kommer inn over grensen. Sidejobben din kan altså bli dyrere avgiftsmessig enn lønnsjobben, selv om beløpene er like store.

Hva personinntekten er for en som driver sidejobb

Personinntekt er fagordet for inntekten trygdeavgiften regnes av. For den som eier et enkeltpersonforetak, er personinntekten i hovedsak overskuddet, altså det som er igjen når kostnadene til virksomheten er trukket fra inntektene. Reglene står i skatteloven § 12-10 og de følgende paragrafene. Er det en kostnad som hører til virksomheten, for eksempel programvare, utstyr eller reise til en kunde, reduserer den både skatten og trygdeavgiften. En kostnad som er privat, gjør ikke det, og du må kunne dokumentere de du trekker fra.

Loven gir også et skjermingsfradrag for avkastning på kapitalen som virker i virksomheten, for eksempel utstyr og varelager. Fradraget kan trekke personinntekten noe ned. For en liten sidejobb med lite utstyr er det sjelden store beløp.

Spørsmålet om du driver næring, avgjør hvilken sats du får. Loven har ingen fast beløpsgrense for hva som er næring, så det er en helhetsvurdering av hvor systematisk og lønnsom aktiviteten er.

Grensen på 99 650 kroner

Trygdeavgift betales ikke når personinntekten er inntil 99 650 kroner. Grensen står i folketrygdloven, og den gjelder både for lønn og for næring. Går inntekten over grensen, er avgiften begrenset oppad: Den kan ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger 99 650 kroner.

Du betaler altså det laveste av to beløp. Det ene er sats ganger hele personinntekten. Det andre er 25 prosent av det som ligger over grensen. For inntekter like over 99 650 kroner er det nesten alltid det siste som gjelder, og avgiften vokser da bare sakte.

Eksempel

Camilla skriver tekster for ulike kunder ved siden av studiene. Hun har egen nettside og faste oppdragsgivere, og hun regnes som næringsdrivende. I fjor hadde hun et overskudd på 80 000 kroner. Det er under grensen, så hun betalte ingen trygdeavgift.

I år har overskuddet blitt 130 000 kroner. Beløpet over grensen er 30 350 kroner. Avgiften hennes kan ikke bli høyere enn 25 prosent av det, altså 7 587,50 kroner. Hadde den høye satsen gitt et høyere beløp når den ble brukt på hele 130 000 kroner, er det begrensningen på 7 587,50 kroner som gjelder. Ville satsen gitt et lavere beløp, betaler hun det lavere.

Når sidejobben ikke er næring

Ikke all sideinntekt er næring. Tar du et enkeltstående oppdrag, som å holde et kurs eller skrive en tekst mot honorar, er det som regel arbeidsinntekt etter skatteloven § 5-10. Da er det mellomsatsen som gjelder, samme sats som på lønn. Grensen på 99 650 kroner gjelder fortsatt.

Forskjellen merkes også hos den som betaler deg. Betaler en bedrift honorar til en privatperson som ikke driver næring, skal bedriften normalt betale arbeidsgiveravgift. Folketrygdloven § 23-2 sier at arbeidsgiveravgift ikke skal betales når arbeidet er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Er du næringsdrivende, betaler du selv høy sats, og kunden slipper arbeidsgiveravgift. Er du ikke næringsdrivende, er det omvendt. Hvor grensen mellom hobby og næring går, kan du lese mer om i artikkelen når en hobby blir næringsvirksomhet.

Barnepass i barnepasserens eget hjem er et unntak. Passer du barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, får du mellomsats selv om det er næring.

Personinntekten teller for pensjonen

Personinntekten din er pensjonsgivende inntekt, så den teller med når alderspensjonen din opptjenes. Det som avgjør opptjeningen, er personinntekten og ikke avgiften du har betalt. Har du et overskudd under 99 650 kroner, betaler du ingen avgift, men inntekten kan likevel telle med i opptjeningen.

Hvordan avgiften kommer til å bli krevd inn

Som næringsdrivende får du ikke avgiften trukket i lønn. Personlige skattytere skal betale forskuddsskatt av inntekt det ikke blir trukket skatt av (skattebetalingsloven § 6-1). Er forskuddet satt for lavt, står du igjen med restskatt når skatteoppgjøret kommer, og trygdeavgiften regnes inn der. Mange legger derfor noe av hver utbetaling til side gjennom året. Forventer du et høyt overskudd, kan du betale inn mer på forhånd som tilleggsforskudd (skattebetalingsloven § 4-7). Det kan gjøres senest 31. mai i året etter inntektsåret.

Kort oppsummert

• Som næringsdrivende betaler du trygdeavgift av overskuddet med høy sats, mot mellomsats på lønn.
• Det betales ingen trygdeavgift når personinntekten er inntil 99 650 kroner.
• Over grensen kan avgiften ikke bli mer enn 25 prosent av det som overstiger grensen.
• Er sidejobben bare honorar og ikke næring, får du mellomsatsen i stedet for høy sats.