§ 23-5. Produktavgift ved fiske

For fiskerinæringen kan Stortinget bestemme at en produktavgift (avgift på fangst) helt eller delvis erstatter andre avgifter. Det gjelder arbeidsgiveravgift (§ 23-2), trygdeavgift (§ 23-3) og premier for kollektiv forsikring for sykepenger og yrkesskade (§ 23-6). Den kan også erstatte avgiften til dagpenger under arbeidsløshet for fiskere. Stortinget fastsetter satsene.

Departementet gir forskrifter om hvordan produktavgiften beregnes, kreves inn og kontrolleres. Paragrafen selv gir altså bare rammen. Om avgiften faktisk erstatter de andre avgiftene, og i hvilken grad, avgjøres av Stortinget.

Sammenhengen med trygdeavgiften er tydelig i § 23-3. Der får personinntekt fra næring der det svares produktavgift mellomsats, og det samme gjelder godtgjørelse til deltakere i selskaper med deltakerfastsetting i slik næring. § 23-3 er nevnt i denne paragrafen, og § 23-5 er omvendt nevnt i § 23-3.

Arbeidsgiveravgiften i § 23-2 gjelder i utgangspunktet lønn og annen godtgjørelse som arbeidsgiver skal innrapportere. Premiene i § 23-6 gjelder blant annet arbeidsgiverens forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden og frivillig yrkesskadetrygd. Produktavgiften er en samlet løsning for fiskerinæringen som kan erstatte flere av disse.

Andre naboer er § 23-2a om finansskatt på lønn, § 23-4 om særregler for visse grupper og § 23-4a om avgifter for personer omfattet av norsk trygd etter trygdeavtaler. § 23-7 og § 23-8 gjelder refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade og yrkesskade, mens § 23-9 er opphevet.

Eksempel: Stortinget bestemmer at produktavgift skal erstatte arbeidsgiveravgift for fiskerinæringen. Fiskerinæringen betaler da produktavgift etter de satsene Stortinget har fastsatt, og departementets forskrifter regulerer beregning, innkreving og kontroll.