§ 3-49. Erstatning når tjenesteyteren bryter sine plikter

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-49. Rett til erstatning når tjenesteyteren ikke har oppfylt sine plikter

(1) Tjenesteyteren er ansvarlig for økonomisk tap som er forårsaket av at tjenesteyteren ikke har oppfylt sine plikter etter § 3-1 første ledd, og som tjenesteyteren med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av pliktbruddet.
(2) For økonomisk tap som er forårsaket av en underleverandør som etter avtale med tjenesteyteren forutsettes å bidra til oppfyllelse av tjenesteyterens plikter, kan både tjenesteyteren og underleverandøren holdes ansvarlige.
(3) Tjenesteyteren kan holdes ansvarlig for en kundes økonomiske tap som er forårsaket av at noen uten avtale utgir seg for å representere eller for å være tjenesteyteren, med mindre tjenesteyteren ikke kunne forventes å kjenne til dette eller med rimelige tiltak har forsøkt å advare sine kunder.
(4) Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som er lidt som følge av at tjenesteyteren ikke har oppfylt sine plikter. På de vilkår som følger av skadeserstatningsloven § 5-1, kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom skadelidte har medvirket til tapet eller latt være å begrense tapet, jf. likevel § 5-5 i loven her. På de vilkår som følger av skadeserstatningsloven § 5-2, kan erstatningen lempes.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 3-49
Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens erstatningsregel mot tjenesteyteren. Tjenesteyteren svarer for økonomisk tap som skyldes at hans plikter etter § 3-1 første ledd ikke er oppfylt, så langt tapet med rimelighet var mulig å forutse. Det er her lovens generelle krav til tjenesteyteren kommer inn: å avdekke egne interessekonflikter, opptre ærlig og redelig og handle faglig forsvarlig.

Andre og tredje ledd utvider ansvaret. Bruker tjenesteyteren en underleverandør som etter avtalen skal bidra til å oppfylle pliktene, kan kunden holde både tjenesteyteren og underleverandøren ansvarlig for tap underleverandøren forårsaker. Utgir noen seg uten avtale for å være tjenesteyteren eller representere den, kan tjenesteyteren også svare for kundens tap. Det gjelder ikke hvis tjenesteyteren ikke kunne forventes å kjenne til forholdet, eller hadde forsøkt å advare kundene med rimelige tiltak.

Fjerde ledd regulerer hvor mye som kan kreves. Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet kunden faktisk har lidd. Skadeserstatningsloven kommer inn som et korrektiv: erstatningen kan settes ned eller falle bort hvis kunden selv har medvirket til tapet eller ikke har begrenset det. Da tas det hensyn til atferden, hvor mye den betydde for skaden, hvor stor skaden er og forholdene ellers. Erstatningen kan også lempes (reduseres) når ansvaret virker urimelig tyngende, blant annet ut fra skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne og om det finnes forsikring. Fjerde ledd viser dessuten «likevel» til § 5-5, en paragraf med overskriften Mislighold av kredittvurderingsplikten eller avslagsplikten.

Sammenhengen i kapitlet: § 3-46 fastslår at brudd på tjenesteyterens plikter kan gi både heving etter § 3-48 og erstatning etter denne paragrafen, men ikke for brudd som skyldes forhold hos kunden eller andre forhold tjenesteyteren ikke er ansvarlig for. § 3-47 krever at kunden reklamerer innen rimelig tid, og for en forbruker aldri under to måneder. § 3-50 gir ansvarsfrihet ved usedvanlige omstendigheter utenfor tjenesteyterens kontroll. § 3-53 krever at tjenesteyteren har rutiner for klagebehandling. § 3-51 og § 3-52 gjelder tjenesteyterens rett til å heve og virkningen av det.

Eksempel: en tjenesteyter opptrer uærlig overfor en kunde og bryter dermed sine alminnelige plikter. Kunden får et økonomisk tap som tjenesteyteren med rimelighet kunne forutse. Tjenesteyteren svarer da for tapet. Hadde kunden selv unnlatt å begrense tapet, kan erstatningen settes ned.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak