§ 3-49. Erstatning når tjenesteyteren bryter sine plikter

Paragrafen er lovens erstatningsregel mot tjenesteyteren. Tjenesteyteren svarer for økonomisk tap som skyldes at hans plikter etter § 3-1 første ledd ikke er oppfylt, så langt tapet med rimelighet var mulig å forutse. Det er her lovens generelle krav til tjenesteyteren kommer inn: å avdekke egne interessekonflikter, opptre ærlig og redelig og handle faglig forsvarlig.

Andre og tredje ledd utvider ansvaret. Bruker tjenesteyteren en underleverandør som etter avtalen skal bidra til å oppfylle pliktene, kan kunden holde både tjenesteyteren og underleverandøren ansvarlig for tap underleverandøren forårsaker. Utgir noen seg uten avtale for å være tjenesteyteren eller representere den, kan tjenesteyteren også svare for kundens tap. Det gjelder ikke hvis tjenesteyteren ikke kunne forventes å kjenne til forholdet, eller hadde forsøkt å advare kundene med rimelige tiltak.

Fjerde ledd regulerer hvor mye som kan kreves. Erstatningen skal dekke det økonomiske tapet kunden faktisk har lidd. Skadeserstatningsloven kommer inn som et korrektiv: erstatningen kan settes ned eller falle bort hvis kunden selv har medvirket til tapet eller ikke har begrenset det. Da tas det hensyn til atferden, hvor mye den betydde for skaden, hvor stor skaden er og forholdene ellers. Erstatningen kan også lempes (reduseres) når ansvaret virker urimelig tyngende, blant annet ut fra skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne og om det finnes forsikring. Fjerde ledd viser dessuten «likevel» til § 5-5, en paragraf med overskriften Mislighold av kredittvurderingsplikten eller avslagsplikten.

Sammenhengen i kapitlet: § 3-46 fastslår at brudd på tjenesteyterens plikter kan gi både heving etter § 3-48 og erstatning etter denne paragrafen, men ikke for brudd som skyldes forhold hos kunden eller andre forhold tjenesteyteren ikke er ansvarlig for. § 3-47 krever at kunden reklamerer innen rimelig tid, og for en forbruker aldri under to måneder. § 3-50 gir ansvarsfrihet ved usedvanlige omstendigheter utenfor tjenesteyterens kontroll. § 3-53 krever at tjenesteyteren har rutiner for klagebehandling. § 3-51 og § 3-52 gjelder tjenesteyterens rett til å heve og virkningen av det.

Eksempel: en tjenesteyter opptrer uærlig overfor en kunde og bryter dermed sine alminnelige plikter. Kunden får et økonomisk tap som tjenesteyteren med rimelighet kunne forutse. Tjenesteyteren svarer da for tapet. Hadde kunden selv unnlatt å begrense tapet, kan erstatningen settes ned.