§ 3-1. Tjenesteyterens alminnelige plikter overfor kunden

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Tjenesteyteren skal ta hensyn til egne interessekonflikter og opptre profesjonelt.
Kunden skal få klar, ikke villedende informasjon, og priser i norske kroner som hovedregel.
Før avtale skal kundens behov kartlegges, og tilbud og anbefalinger skal passe til dem.
Tjenesteyteren kan i utgangspunktet ikke ta betalt for å oppfylle opplysnings- og varslingsplikter.

Lovteksten ordrett

§ 3-1. Tjenesteyterens alminnelige plikter

(1) For å ivareta kundenes interesser og markedets integritet på beste måte skal tjenesteyteren på rimelig vis identifisere eventuelle egne interessekonflikter og skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt. Tjenesteyteren skal opptre faglig forsvarlig ut fra de plikter som gjelder for tjenesten, og det som ellers er avtalt.

(2) Tjenesteyteren skal benytte avtalt kommunikasjonsform og norsk eller et annet språk som partene har avtalt. Kunden skal få de opplysningene som er nødvendige for å kunne forstå, overveie og sammenligne tilgjengelige tilbud. Alle opplysninger skal være klare, og de skal ikke være villedende. Prisopplysninger skal gis i norske kroner, hvis ikke annen valuta er avtalt.

(3) Før avtale inngås skal tjenesteyteren identifisere kundens krav og behov på grunnlag av opplysninger innhentet fra kunden, herunder opplysninger om kundens økonomiske situasjon i den utstrekning det er relevant. Omfanget av opplysninger skal tilpasses produktenes og tjenestenes kompleksitet og typen kunde. Tilbud og anbefalinger skal være i samsvar med kundens krav og behov. Tjenesteyteren skal etter behov veilede kunden i valget mellom de ulike produktene og tjenestene som tilbys. En personlig anbefaling til kunden skal inntas i et skriftlig dokument, jf. § 3-2 fjerde ledd, som tjenesteyteren skal gi til kunden. Vilkårene i tilbudet må ikke innebære en usaklig forskjellsbehandling av kunden sammenlignet med vilkår tjenesteyteren tilbyr tilsvarende kunder. Tjenesteyteren skal dessuten på rimelig vis forsikre seg om at kunden forstår de viktigste opplysningene og eventuell advarsel om risiko forbundet med avtalen.

(4) Tjenesteytere og ansatte som gir råd om finansielle tjenester, må ha tilstrekkelige kunnskaper om sine plikter i forbindelse med slik rådgivning etter nærmere regler gitt i medhold av syvende ledd.

(5) Tjenesteyteren kan ikke kreve særskilt vederlag for oppfyllelse av opplysnings- eller varslingsplikter etter denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven. I den utstrekning det er avtalt, kan det likevel kreves rimelige gebyrer i samsvar med tjenesteyterens faktiske kostnader for ytterligere eller hyppigere opplysninger eller varsler mv., eller for at opplysninger stilles til rådighet på annen måte enn det som kreves etter lov eller forskrift.

(6) Annet til femte ledd gjelder ikke for tjenester som er omfattet av verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven eller folkefinansieringsloven.

(7) Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om tjenesteyterens plikter etter første til femte ledd, herunder krav til faglige kvalifikasjoner for virksomheten og ansatte i virksomheten, krav om dokumentasjon av kvalifikasjonene og regler om tilsyn med disse kravene.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 3-1

Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens generelle krav til tjenesteyteren, for eksempel en bank. Tjenesteyteren skal ta stilling til egne interessekonflikter, opptre ærlig og profesjonelt og gjøre jobben faglig forsvarlig, slik at kundene og markedet er best mulig tjent.

Andre ledd gjelder hvordan tjenesteyteren kommuniserer. Den skal bruke den kommunikasjonsformen og det språket som er avtalt. Kunden skal få nok informasjon til å forstå, vurdere og sammenligne tilbud. Informasjonen skal være klar og ikke villedende, og priser oppgis i norske kroner med mindre partene har avtalt en annen valuta.

Tredje ledd handler om tiden før avtalen inngås. Tjenesteyteren skal kartlegge hva kunden trenger og ønsker, blant annet ved å spørre om økonomien når det er relevant. Hvor mye det spørres om, avhenger av hvor komplisert produktet er og hva slags kunde det gjelder. Tilbud og anbefalinger skal passe til kundens behov, og tjenesteyteren skal veilede ved behov. En personlig anbefaling skal gis i et skriftlig dokument, se § 3-2 fjerde ledd om hva det betyr. Kunden skal ikke få dårligere vilkår enn tilsvarende kunder uten saklig grunn. Til slutt skal tjenesteyteren forsikre seg om at kunden har forstått de viktigste opplysningene og advarslene om risiko.

Fjerde ledd krever at rådgivere har nok kunnskap om pliktene sine. Femte ledd sier at tjenesteyteren i utgangspunktet ikke kan ta betalt for å oppfylle opplysnings- og varslingsplikter. Er det avtalt, kan rimelige gebyrer likevel kreves for ekstra eller hyppigere informasjon, eller for at den gis på en annen måte enn loven krever. Gebyret skal svare til faktiske kostnader. Sjette ledd unntar tjenester som ligger under verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven eller folkefinansieringsloven fra annet til femte ledd. Syvende ledd lar Kongen gi utfyllende regler i forskrift.

Paragrafen er et grunnkrav som andre regler bygger på. § 3-2 sier at elektroniske meldinger må sendes på en betryggende måte, og at «skriftlig» betyr at skrifttegn er brukt. § 3-3 krever at alminnelige vilkår er lett tilgjengelige på nettsider og i salgslokale. Om bevis: § 3-5 legger bevisbyrden på parten som har best mulighet til å sikre bevis, mens § 3-7 legger den på betalingstjenesteyteren når kunden nekter for å ha godkjent en betaling. § 3-9 krever at avtale om finansiell tjeneste som hovedregel inngås i skriftlig dokument.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →