§ 3-50. Når tjenesteyteren slipper erstatningsansvar

Paragrafen gir tjenesteyteren et unntak fra erstatningsansvaret. Tjenesteyteren slipper å svare for økonomisk tap som skyldes usedvanlige forhold utenfor egen kontroll, hvis tjenesteyteren verken kunne forutse dem eller med rimelighet unngå følgene. Vilkårene er to: hendelsen må ligge utenfor tjenesteyterens kontroll, og følgene må ikke kunne forutses eller unngås. Bare tap i penger (økonomisk tap) omfattes. Fritaket gjelder også tap som kommer av at tjenesteyteren var bundet av andre plikter i eller etter loven.

Fritaket varer ikke lenger enn de usedvanlige forholdene. Så snart de faller bort, kan ansvar gjøres gjeldende hvis misligholdet fortsatt består. Eksempel: en tjenesteyter kan ikke levere en tjeneste i en periode på grunn av en hendelse den ikke kunne forutse eller styre. I den perioden svarer den ikke for tapet. Er tjenesten fortsatt ikke levert etter at hendelsen er over, kan ansvar gjøres gjeldende.

Tredje ledd overfører ordningen til underleverandører (de som etter avtale bidrar til tjenesteyterens oppfyllelse, jf. § 3-49). De samme reglene gjelder for dem. I tillegg er en underleverandør fri for ansvar hvis tapet skyldtes at vedkommende fulgte en instruks fra tjenesteyteren, og det var forsvarlig å gjøre som instruert, og underleverandøren kan bevise dette.

I kapitlet står bestemmelsen mellom erstatningsreglene og reglene om heving: § 3-49 gir kunden krav på erstatning for tap som var mulig å forutse, og § 3-50 setter grensen for når det kravet faller bort. § 3-46 sier at sanksjonene ikke gjelder pliktbrudd som skyldes forhold tjenesteyteren ikke er ansvarlig for. § 3-47 handler om at kunden må reklamere innen rimelig tid. § 3-48 gir kunden rett til å heve ved vesentlig mislighold, mens § 3-51 og § 3-52 gjelder tjenesteyterens hevingsrett og virkningene av den. Klagebehandling og tvisteløsning i klageorgan står i § 3-53 og § 3-54.