§ 3-46. Sanksjoner ved mislighold i finansavtaler

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-46. Sanksjoner ved mislighold

(1) Har tjenesteyteren misligholdt plikter etter § 3-1 første ledd kan avtalen heves etter reglene i § 3-48, og det kan kreves erstatning etter § 3-49. Dette gjelder likevel ikke pliktbrudd som skyldes forhold hos kunden eller andre forhold som tjenesteyteren ikke er ansvarlig for.
(2) Ved mislighold av tjenesteyterens opplysningsplikt gjelder første ledd første punktum bare dersom det må antas at misligholdet har hatt en innvirkning på avtalen. Kunden kan heller ikke gjøre gjeldende som misligholdt opplysningsplikt noe som kunden kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått.
(3) Er kunden før avtalen ble inngått gjort kjent med tjenestens viktigste egenskaper og deretter uten rimelig grunn unnlater å følge en oppfordring fra tjenesteyteren om å gjøre seg kjent med opplysninger som kunden mottar fra tjenesteyteren, kan kunden ikke gjøre gjeldende som mislighold noe som vedkommende burde ha blitt kjent med ved å følge oppfordringen. Dette gjelder likevel bare dersom tjenesteyteren har gitt opplysningene i samsvar med de krav som følger av lov eller forskrift eller av avtalen.
(4) Har kunden misligholdt avtalen, kan tjenesteyteren heve avtalen på de vilkår som følger av § 3-51. Tjenesteyteren kan ikke overfor kunden betinge seg rett til å heve eller si opp avtalen eller til å anse et pengekrav etter avtalen som forfalt på grunn av at kunden har misligholdt en annen avtale eller et annet pengekrav.
(5) Denne paragrafen begrenser ikke rettskrav avtalepartene kan gjøre gjeldende etter ellers gjeldende regler. Paragrafen begrenser heller ikke tjenesteyterens plikt til å foreta retting eller andre tiltak for å oppfylle sine plikter etter § 3-1.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 3-46
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva kunden kan gjøre når tjenesteyteren bryter sine plikter, og hva tjenesteyteren kan gjøre når kunden misligholder. Brudd på den alminnelige aktsomhetsplikten i § 3-1 første ledd kan gi kunden rett til å heve avtalen etter § 3-48 og kreve erstatning etter § 3-49. Unntaket er brudd som skyldes kunden selv eller forhold tjenesteyteren ikke svarer for. § 3-1 første ledd krever blant annet at tjenesteyteren opptrer ærlig, redelig, profesjonelt og faglig forsvarlig.

Ved brudd på opplysningsplikten er terskelen høyere. Sanksjon kommer bare hvis bruddet må antas å ha påvirket avtalen. Kunden kan heller ikke påberope seg mangler ved opplysninger som kunden kjente til, eller burde kjent til, da avtalen ble inngått. Har kunden fått vite de viktigste egenskapene ved tjenesten og uten god grunn ignorerer en oppfordring om å sette seg inn i opplysninger, kan kunden ikke senere klage på det oppfordringen ville avdekket. Det forutsetter at tjenesteyteren ga opplysningene slik loven eller avtalen krever.

Tjenesteyteren kan heve når kunden misligholder, på vilkårene i § 3-51. Loven sperrer likevel for såkalt kryssmislighold: tjenesteyteren kan ikke avtale rett til å heve eller si opp, eller kreve et pengekrav forfalt, fordi kunden har misligholdt en annen avtale eller et annet krav. Et eksempel med lovens roller: en kunde har misligholdt et annet pengekrav. Tjenesteyteren kan ikke bruke det som grunn til å heve en helt annen avtale med kunden.

Paragrafen tar ikke bort andre krav partene har etter alminnelige regler. Tjenesteyteren må fortsatt rette feil og treffe andre tiltak for å oppfylle pliktene sine etter § 3-1. Kundens hevingsrett er nærmere regulert i § 3-48, erstatning i § 3-49, reklamasjon i § 3-47 og ansvarsfrihet ved usedvanlige forhold i § 3-50.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak