§ 2-1. Betaling med konto eller kontanter: forbrukerens rett til å betale kontant

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Hovedregelen er betaling ved overføring til mottakerens konto, hvis ikke annet er avtalt.
Fast salg til forbrukere i salgslokale forutsetter at kontanter tilbys når andre betalingsløsninger finnes.
Unntak gjelder automater, ubetjente lokaler, lokaler med begrenset krets og beløp over 20 000 kroner.

Lovteksten ordrett

§ 2-1. Oppgjørsmåte. Forbrukeres rett til å betale med kontanter

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med tvungne betalingsmidler.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Første punktum gjelder ikke for en næringsdrivende selgers plikt til å tilby forbrukere å betale med tvungne betalingsmidler ved salg av varer eller tjenester, jf. tredje ledd.

(3) I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 2-1

Hva betyr dette?

Paragrafen åpner kapittel 2 og sier hvordan en betaling normalt gjøres opp. Utgangspunktet er overføring til mottakerens konto. Mottakeren kan dessuten peke ut betalingsmåten, så lenge det ikke gir betaleren vesentlig merutgift eller andre ulemper. Den friheten gjelder ikke for selgerens plikt til å ta imot kontanter fra forbrukere.

Tredje ledd er en kontantregel for butikker. Driver en næringsdrivende fast salg av varer eller tjenester til forbrukere fra et salgslokale, skal forbrukeren kunne velge å betale med kontanter, så snart kunden ellers kan betale på en annen måte i eller like ved lokalet. Har selgeren vekslepenger, skal det også tilbys veksling, men ikke når det er et klart misforhold mellom seddelen og beløpet som skal betales. Reglene gjelder ikke automater, ubetjente lokaler eller lokaler med begrenset adgang. De gjelder heller ikke når beløpet er over 20 000 kroner.

Eksempel: en selger tilbyr kortbetaling i salgslokalet. Da må selgeren også tilby forbrukeren å betale med kontanter. Har selgeren vekslepenger, skal de brukes, men veksling kan avvises når en stor seddel skal dekke et lite beløp.

Reglene henger sammen med resten av kapittelet. § 2-2 sier når en betaling regnes som gjort, § 2-3 at betalingen skal skje i avtalt valuta, og § 2-4 at gebyr for bruk av bestemte betalingsmidler må varsles og for forbrukere ikke kan overstige mottakerens faktiske kostnad. § 2-5 regulerer fordelingen av gebyrer. Overtredelsesgebyr er regulert i § 7-2, som viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →