§ 2-2. Når regnes en betaling som gjennomført? Tid og sted for betaling
- Ved kontooverføring er betalingen gjort når mottakerens bank har fått beløpet godskrevet.
- For forbrukere avbrytes betalingsfristen når banken har mottatt betalingsoppdraget.
- Fristen avbrytes ikke hvis betalerens eget forhold hindrer gjennomføringen.
§ 2-2. Tid og sted for betaling
- når en betalingstjenesteyter har mottatt betalingsoppdrag fra en betaler som er forbruker, jf. § 4-5 annet ledd
- når mottakeren mottar og aksepterer sjekk eller betalingsmiddel.
Paragrafen sier når en betaling regnes som gjennomført, og når en betalingsfrist er holdt. Første ledd dekker tre tilfeller. Ved overføring til konto regnes betalingen som gjort når banken til mottakeren har fått beløpet godskrevet. Er begge kontoene i samme bank, teller det når beløpet er kommet på mottakerens konto. Ved kontantoppgjør er det avgjørende at pengene er gjort tilgjengelige for mottakeren gjennom en betalingstjenesteyter på mottakerens sted, og at mottakeren er gjort kjent med det.
Andre ledd handler om når en betalingsfrist avbrytes, altså når skyldneren har gjort det som kreves. Er ikke annet avtalt, skjer det for en forbruker som betaler når betalingstjenesteyteren har mottatt betalingsoppdraget. Tidspunktet for mottak følger § 4-5 annet ledd: på en virkedag regnes oppdraget som mottatt når det leveres eller registreres, og ellers første virkedag etter. Ved sjekk eller andre betalingsmidler er det avgjørende at mottakeren både har tatt imot og godtatt dem. Tredje ledd: skal oppdraget ikke utføres straks, regnes avbruddet fra den avtalte betalingsdagen, i tråd med § 4-5 fjerde ledd.
Fjerde ledd gir et unntak. Betalingsfristen avbrytes ikke hvis transaksjonen ikke blir gjennomført på grunn av forhold hos betaleren selv. Betalingstjenesteyteren skal da gi beskjed etter § 4-6, som krever varsel straks, med begrunnelse og opplysning om hvordan feil kan rettes. Eksempel: en betaler legger inn et oppdrag, men det stoppes av et forhold hos betaleren selv. Da løper betalingsfristen videre, og betaleren skal få beskjed.
Paragrafen bygger på § 2-1, som sier hvordan en betaling normalt gjøres opp, og følges av § 2-3 om valuta.