Kan butikken nekte å ta imot kontanter?
Nei, en butikk som selger varer eller tjenester på fast basis i et salgslokale, kan som hovedregel ikke nekte å ta imot kontanter fra forbrukere. Plikten gjelder når du kan betale på andre måter i eller ved lokalet. Den gjelder ikke for automater, ubetjente salgslokaler, lokaler for en begrenset krets eller beløp over 20 000 kroner. Butikken skal også tilby veksling hvis den har vekslepenger, men kan avslå ved et klart misforhold mellom seddelen og beløpet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen i finansavtaleloven
Kan butikken nekte å ta imot kontanter? Svaret står i finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd. Den sier at i et salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler. Tvungne betalingsmidler er kontanter, altså norske sedler og mynter. Plikten kommer inn hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet.
Poenget er enkelt. Hvis du kan betale med kort, mobil eller faktura, skal du også kunne betale kontant. En butikk kan ikke gjøre seg om til et kortsted ved å henge opp et skilt. Loven gjelder både varer og tjenester, så den dekker like gjerne bakeri og kiosk som kafé, frisør og kinoens billettskranke, forutsatt at salget skjer i et lokale.
Når butikken kan nekte kontanter
Loven nevner fire unntak, og butikken kan nekte kontanter bare når et av dem treffer:
- Salg fra automater, for eksempel en billettautomat eller en varedispenser.
- Salg i ubetjente salgslokaler, altså lokaler uten ansatte der du betaler selv uten å møte noen.
- Salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til, for eksempel en bedriftskantine som er åpen for ansatte.
- Beløp som er høyere enn 20 000 kroner.
Det siste unntaket gjelder beløpet du skal betale, ikke prisen på en enkelt vare. Skal du betale 24 000 kroner for en sykkel, kan selgeren nekte kontanter. Skal du betale 19 900 kroner, kan selgeren ikke det.
Nettbutikker er ikke salgslokaler. Selger noen fra en bod eller stand som bare er der noen dager, er det uklart om det regnes som salg på fast basis. Vurderingen avhenger av hvordan salget er organisert. Er du i tvil, regn med at kontantplikten gjelder i butikker som er åpne som vanlig.
Veksling: ikke alltid hele regelen
Hva hvis du bare har en stor seddel? Loven sier at har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen. Det gjelder likevel ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen du tilbyr og beløpet du skal betale.
Det betyr at butikken skal kunne veksle en 200-lapp for en vare til 149 kroner, men ikke nødvendigvis en 1000-lapp for en kaffe til 35 kroner. Har ikke butikken veksel, er den ikke forpliktet til å skaffe det. Kassen kan være tom for småpenger, uten at det er lovbrudd i seg selv.
Misforholdet må være klart. En 500-lapp for en lunsj til 180 kroner er ikke åpenbart i misforhold. Hvor grensen går, er ikke avklart i loven, så en rimelig vurdering ut fra beløpet og hva butikken har i kassen er det som gjelder.
Skilt og vilkår som sier «kun kort»
Mange butikker har skilt med «Vi tar kun kort» eller «Kontantfri butikk». Det endrer ikke plikten. Etter § 2-1 kan loven ikke settes til side med et skilt eller en intern regel. Tilbyr butikken kortbetaling i lokalet, skal den også ta imot kontanter, med de unntakene som er nevnt.
Hvis butikken derimot bare er åpen for kunder som har en bestemt app, og lokalet er ubetjent, kan den falle inn under unntaket for ubetjente salgslokaler. Er det ansatte til stede, er lokalet betjent.
Arne og bakeriet
Arne Solberg går inn i et bakeri en lørdag formiddag. Han skal kjøpe to rundstykker og en kanelbolle for 68 kroner. Ved kassen står det et skilt: «Vi tar ikke kontanter.» Han har bare kontanter, en 100-lapp. Bakeriet har kortterminal, og betjeningen står klar.
Arne sier høflig at han vil betale med kontanter og viser til at butikker som tar kort også må ta kontanter. Bakeriet har veksel til 100 kroner. Misforholdet mellom 100-lappen og 68 kroner er lite, så det er ingen grunn til å nekte. Arne får handlet.
Hadde han kommet med en 1000-lapp for det samme kjøpet, kunne bakeriet avvist veksling, siden misforholdet da er klart. Hadde han skullet betale 25 000 kroner for en brukt bil hos en forhandler, kunne forhandleren nektet kontanter fordi beløpet er over 20 000 kroner.
Hva du gjør hvis butikken likevel nekter
Be først høflig om å få betale kontant, og vis til at loven krever det. Få med navnet på butikken og dato. Ta bilde av skiltet. Oppnår du ikke noe, kan du skrive til butikken eller kjeden og be om en forklaring. Forbrukertilsynet har gitt veiledning om kontantplikten, så det er en naturlig instans å kontakte hvis butikken fortsetter.
Velger du likevel kort eller mobil, har du egne vern i finansavtaleloven, og for betalingsapper kan du lese om beskyttelsen i betalingsapper. Du trenger ikke bruke andre betalingsløsninger for å få varen. Har du allerede gått fra butikken uten å ha handlet, har du ikke tapt noe.
Kort oppsummert
- En butikk med fast salgslokale kan som hovedregel ikke nekte å ta imot kontanter fra forbrukere når kunder også kan betale på andre måter.
- Unntakene er automater, ubetjente salgslokaler, lokaler for en begrenset krets og beløp over 20 000 kroner.
- Butikken skal tilby veksling hvis den har veksel, men kan avslå ved klart misforhold mellom seddelen og beløpet.
- Skilt som sier «kun kort» setter ikke loven til side.
- Nekter butikken, kan du ta det opp skriftlig og kontakte Forbrukertilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.