Ekteskapsloven

§ 38 — Ektefeller har plikt til å forsørge hverandre

I et ekteskap er dere et økonomisk team. Hvis den ene tjener millioner og den andre jobber deltid for å passe barna, har den rike parten plikt til å dele med den andre.

Kort svar

Som gift har du og partneren din felles ansvar for familiens økonomi og husholdning. Du har et lovpålagt krav på å få penger fra ektefellen din for å dekke dine nødvendige behov, hvis du ikke tjener nok selv. Å vaske huset og passe barn regnes som et like viktig bidrag som å tjene penger.

Paragraftekst

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte. En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 38 er selve ryggraden i ekteskapet som et økonomisk fellesskap. Når du gifter deg, forsvinner prinsippet om "mitt er mitt, og du må klare deg selv". Dere har felles ansvar for at strømmen er betalt, barna har klær, og at begge har det de trenger av mat, helsehjelp og fritid.

Loven sier at dere begge skal bidra til potten. Men dette bidraget kan gis på to måter: 1. Ved å tjene penger og betale regninger. 2. Ved "virksomhet i hjemmet" (vaske, lage mat, passe barn, vedlikeholde bolig).

Dette betyr at en hjemmeværende partner gjør akkurat like mye av sin plikt som den som jobber 60 timer i uken som advokat.

Forsørgelsesplikten: Det andre avsnittet i loven gir en ektefelle rett til å kreve penger fra den andre. Hvis du vasker huset og henter barna hver dag, og partneren din tjener en million i året, men nekter å gi deg penger til å kjøpe deg nye vinterklær eller betale tannlegeregningen din, bryter partneren loven.

Du kan "i rimelig utstrekning kreve penger". Gir ikke partneren penger frivillig, kan du kontakte staten (domstolen/Statsforvalteren) som faktisk kan gi deg et tvangsvedtak (et formelt underholdsbidrag) der partneren din pålegges å trekkes i lønn hver måned for at du skal få pengene du har krav på. Slikt skjer sjelden mens man bor sammen, men bestemmelsen finnes nettopp for å slå fast at partneren ikke har lov til å kontrollere eller "sulte ut" den andre økonomisk.

Eksempel

Eksempel · Kari og direktøren

Kari er gift med en sykehusdirektør. Kari jobber 40 % i barnehage for at familien skal få hverdagen til å gå opp, mens direktøren jobber fulltid og tjener svært godt. De har separate bankkontoer. Direktøren krever at alle ferier, klær og boutgifter skal deles strengt i to, 50/50. Resultatet er at Kari går i null hver måned og ikke kan kjøpe seg briller, mens direktøren fyller opp sparekontoen sin. Dette er i strid med ekteskapsloven § 38. Siden Kari bidrar i hjemmet, har hun direkte krav på penger fra direktøren til å dekke sine personlige og familiens felles behov.

Vanlige feil

Å tro at den som tjener pengene, "eier" familien og bestemmer at den andre må klare seg selv
Å se på lommepenger til hjemmeværende partner som en "gave" (det er en juridisk plikt)
Å kreve urimelig luksus fra partneren sin bare fordi de tjener godt (det må være en "rimelig utstrekning")

Hva bør du gjøre?

Har dere stor forskjell i inntekt? Opprett felleskontoer for husholdning og faste utgifter. Begge betaler inn i forhold til sin egen inntektsevne. Hvis den ene tjener dobbelt så mye som den andre, bør vedkommende også ta en mye større del av de felles regningene, slik at begge sitter igjen med personlige lommepenger de kan styre fritt. Hvis du er i et ekteskap der du blir nektet tilgang til penger for nødvendige utgifter, utsettes du for økonomisk vold og lovbrudd.

Dumme spørsmål

Hva om ektefellen min bruker alle sine egne penger på dyr vin og hest, mens vi mangler penger til strøm?

Din partner er forpliktet til å bidra til det felles husholdet *før* de dekker sine egne ekstravagante hobbyer. Gjør de ikke det, kan de holdes ansvarlig, og i ekstreme tilfeller (forbruksgjeld) kan de få råderetten sin innskrenket hvis det setter familien i fare.

Må vi dele alt likt når vi er gift?

Nei. Paragraf 38 er ikke en regel om at alle penger skal helles i én felles pott og deles på midten. Paragraf 31 sier du styrer din egen lønn. Men paragraf 38 sier at du må gi av lønnen din for å sikre at familien og partneren din har et anstendig, rimelig liv, *før* du beholder resten selv.