§ 92. Hvem får bo i huset mens skilsmissen pågår?
Er dere midt i et brudd og nekter å flytte ut begge to? Tingretten kan etter en rask behandling (kjennelse) kaste en av dere ut og gi den andre lov til å bo i huset, bruke møblene, og få betalt barne- og ektefellebidrag helt til skilsmissen er endelig løst.
Etter begjæring av en ektefelle kan retten ved kjennelse treffe midlertidig avgjørelse om separasjon, rett til bidrag eller bruksrett til bolig eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Før separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, kan midlertidig avgjørelse bare treffes dersom særlige grunner taler for det. Når ikke annet er bestemt, gjelder en midlertidig avgjørelse fram til spørsmålet om separasjon, bidrag eller bruksrett er rettskraftig avgjort.
Når særlige grunner tilsier det, kan retten ved kjennelse forby en ektefelle å komme til den eiendommen eller boligen der den andre ektefellen oppholder seg.
Bruksrett på grunnlag av midlertidig avgjørelse etter denne paragrafen har rettsvern også overfor den som i god tro erverver boligen eller innboet.
Paragraf 92 er "brannslukkings-paragrafen".
Et skilsmisseoppgjør der dere eier en villa, et firma, to biler og hytter tar ofte lang tid å regne ut. Hvis kona og mannen hater hverandre, og krangler så busta fyker foran barna hver kveld i huset, kan de ikke bo der sammen i et år mens advokatene forhandler. Noen må ut, og noen trenger penger til å kjøpe brød.
Du kan da sende en begjæring til retten og be dem bruke § 92. Dette gir en midlertidig løsning. Retten kan da bruke få uker (noen ganger bare dager) på å holde et kort møte og bestemme at: 1. Mannen må flytte ut på fredag. (Kona får "midlertidig bruksrett" til familiens hus fordi hun passer barna mest). 2. Mannen må betale 6 000 kroner hver måned til kona frem til skilsmissen er ferdig (midlertidig underholdsbidrag).
Disse midlertidige reglene slutter å gjelde den dagen dere signerer det ordentlige, endelige skifteoppgjøret, eller den dagen dommeren feller den endelige dommen etter den store, lange rettssaken.
Avvisning og besøksforbud: Loven lar også dommeren gå hardere til verks. Hvis utkastelsen var en konsekvens av alvorlig trakassering eller vold, kan dommeren samtidig utstede et lokalt besøksforbud: Mannen har ikke lov til å nærme seg innkjørselen til huset. (Bryter han forbudet, er det en politisak).
Beskyttelsen går også mot tredjeparter: Selv om mannen i sinne drar og selger huset (hvis det er hans særeie) til en kamerat for at kona skal bli kastet ut, vil ikke kameraten klare å kaste henne ut. Den midlertidige rettighetsdommen fra tingretten fungerer som et beskyttende skjold som gjelder overfor alle.
Lars og Ingrid skal skilles, men har foreløpig ikke levert papirer. De bor i Ingrids hus, som er hennes 100 % særeie. Lars er arbeidsledig, og krever at han skal bli boende fordi Ingrid tjener nok til å leie seg noe annet, og barna liker ham best. Ingrid opplever at han er truende, og ringer advokat. Hun krever midlertidig utkastelse. Siden de ikke har levert separasjonspapirer ennå, må retten finne "særlige grunner" for å behandle saken. Fordi konflikten eskalerer raskt foran barna, finner retten særlige grunner. De gir Ingrid full midlertidig bruksrett, og forbyr Lars å komme til Ingrids eiendom under straffeansvar.
- Å prøve å bruke dette for å vinne en permanent krangel. En midlertidig avgjørelse påvirker i teorien ikke den endelige dommen (hvis dommeren kaster ut Lars midlertidig i januar, betyr ikke det at Lars mister retten til å kreve å *kjøpe* ut huset i hovedrettssaken i oktober).
- Å kreve dette på grunn av småirritasjoner (det må være en uholdbar bosituasjon eller sterke økonomiske behov for å be retten om brannslukking).
Står du i en boligkonflikt hvor den ene nekter å flytte ut, og atmosfæren er farlig eller direkte helseskadelig for dere eller barna? Ta kontakt med en advokat med det samme. De vil skrive en "Begjæring om midlertidig avgjørelse etter ekteskapsloven § 92" til tingretten, og prosessen rulles i gang på dager i stedet for måneder.