Må samboeren betale halvparten av husholdningsutgiftene?
Nei, loven sier ikke at samboere må betale halvparten av husholdningsutgiftene hver. Det finnes ingen lovregel om hvordan løpende utgifter skal deles mellom samboere. Fordelingen følger det dere har avtalt eller i praksis har gjort. Å dele utgifter mellom samboere er derfor et spørsmål om avtale og dokumentasjon, ikke om lov.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ingen lov som setter 50/50
Mange tror at samboere automatisk skal dele husleie, strøm og mat likt. Det stemmer ikke. Ingen lov bestemmer hvor mye hver samboer skal bidra med. Ektefeller har en bestemmelse om at de sammen har ansvaret for felles hushold og kan kreve penger av hverandre til slike utgifter (ekteskapsloven § 38). Samboere har ikke noe tilsvarende.
Det du betaler for sammen med samboeren, bestemmer dere selv. Fordelingen kan være 50/50, etter inntekt, eller på en annen måte. Det er det dere har sagt til hverandre og gjort i praksis, som gjelder.
Hva som regnes som felles utgifter
Felles utgifter er det som tjener hele husholdningen. Det er vanligvis husleie eller renter og avdrag på boligen, strøm, internett, mat, forsikringer, kommunale avgifter og innbo som begge bruker. Personlige utgifter, som egne klær, egen telefon og egne hobbyer, er normalt ikke felles.
Hvor grensen går, er noe dere må bli enige om. Er du uenig om hva som er felles, vil det du faktisk har akseptert over tid, ofte telle mest.
Avtalt og praktisert fordeling
Dere kan ha en muntlig avtale, en skriftlig avtale eller bare en vane. Har dere i tre år delt husleien likt og betalt maten etter tur, har dere skapt en praksis. Det kan være vanskelig å gå bort fra den uten at den andre samtykker.
Er avtalen skriftlig, er den lettere å bevise. Er den muntlig, vil kontoutskrifter, meldinger og vitner kunne vise hva dere var enige om. Husstandsfellesskapsloven sier at avtaler mellom partene skal tas i betraktning ved vurderingen av rettigheter etter loven (husstandsfellesskapsloven § 4).
Hva hvis partneren ikke bidrar?
Betaler den ene mye mindre, eller ingenting, finnes det ingen lovbestemt sanksjon. Du kan ikke kreve at partneren betaler halvparten uten at dere har avtalt det. Er det avtalt, kan du likevel kreve at avtalen holdes, men i praksis løses slike saker sjelden av domstolene mens samlivet pågår.
Når forholdet er over, er det vanskelig å kreve tilbake utgifter du har dekket alene, hvis du ikke kan vise at det var et lån eller at det var avtalt at den andre skulle betale. Betalinger til felles forbruk, som mat og strøm, regnes vanligvis som utgifter du hadde uansett. Større beløp, som en investering i partnerens bolig, er en annen sak. Se hva som gjelder for oppussing i samboerens bolig.
Bolig og eierskap hører ikke inn under utgiftene
Å betale husleie eller renter på en bolig gir ikke automatisk eierandel. Står boligen i partnerens navn, er den hennes, uansett hva du har bidratt med i løpende utgifter. Hvis du bidrar mer enn halvparten til en bolig du ikke eier, bør du ha en avtale om det.
Står dere begge som eiere, kan eierandelene avvike fra utgiftsfordelingen. Dere kan eie halvparten hver, men betale ulikt. Det er viktig å skille mellom hva som er eierandel og hva som er løpende bidrag.
Silje og Thomas
Silje tjener 580 000 kroner i året og Thomas 360 000. De leier en leilighet for 18 000 kroner i måneden og bruker 9 000 kroner på mat, strøm og internett. Thomas foreslår 50/50. Silje mener det er rimeligere å dele etter inntekt.
Loven har ingen regel som avgjør saken. De blir enige om en modell der Silje betaler 62 prosent og Thomas 38 prosent. Det blir 16 740 kroner for Silje og 10 260 kroner for Thomas hver måned. De skriver det ned i en e-post og overfører pengene til en felles konto.
To år senere mener Thomas at han har betalt for mye og krever tilbake 20 000 kroner. Siljes beste bevis er e-posten og kontoutskriftene. De viser at fordelingen var avtalt og fulgt. Thomas får ikke noe krav.
Hva gjelder hvis dere aldri snakket om det?
Har dere aldri avtalt noe, er det praksis som teller. Har dere i flere år delt noenlunde likt, vil det være vanskelig å kreve noe annet etterpå. Har den ene dekket alt fordi den andre hadde lite penger, vil det normalt ses som en frivillig ordning. Kravet om å få pengene tilbake blir svakt, med mindre dere hadde sagt at det var et lån.
Det som stort sett ikke kan gjøres, er å endre en lang praksis i ettertid. Vil du ha en annen fordeling, må du si det fra nå av og helst få den andre til å skrive under.
Slik unngår du uenighet
Snakk om fordelingen når dere flytter sammen. Skriv ned det dere blir enige om, i en e-post eller en enkel avtale. Bruk en felles konto til felles utgifter, så det er lett å se hva som er betalt. Gå gjennom avtalen når inntekten eller livssituasjonen endrer seg, for eksempel ved barn eller jobbskifte.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen lovregel om at samboere må betale halvparten hver.
- Fordelingen følger det dere har avtalt eller praktisert.
- Skriftlig avtale og kontoutskrifter gjør det lett å bevise hva som gjelder.
- Løpende bidrag gir ikke eierandel i en bolig.
- Å dele utgifter samboer er enklest med en skriftlig modell og en felles konto.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.