Ekteskapsloven

§ 83 — Hvem bestemmer ektefellebidraget: Dere eller NAV?

Dere kan sette dere ned og avtale bidraget helt fritt mellom dere. Blir dere ikke enige, kan dere be NAV Familie- og Pensjonsytelser bestemme for dere, eller reise saken for en domstol.

Kort svar

Hvordan får man faktisk fastsatt dette månedlige ektefellebidraget? Loven gir dere to valg. Enten skriver dere en privat kontrakt (som er bindende), eller så sender dere saken til staten (NAV), som da vil bruke skjønn for å tvinge igjennom et bestemt beløp.

Paragraftekst

*[Lovteksten er her omformulert for å unngå direkte sitat]* Partene har full frihet til å inngå private avtaler om underholdsbidragets størrelse og vilkår. Hvis de imidlertid ikke klarer å bli enige om bidragsspørsmålet, kan hver av ektefellene be domstolen om å avgjøre saken. Hvis begge ektefeller foretrekker det, kan saken i stedet overlates til NAV (tidligere kalt bidragsfogden). Offentlige organer (som NAV) har lov til å kreve opplysninger fra arbeidsgivere for å kartlegge inntekt. Et vedtak om bidrag truffet av NAV kan påklages til nærmeste overordnede klageinstans i velferdsetaten. Partene beholder muligheten til å be om en offisiell avgjørelse fra domstolene eller NAV, selv i tilfeller der de egentlig hadde laget en privat avtale på forhånd.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 83 forklarer selve kjøregangen i en krangel om ektefellebidrag (underhold).

Steg 1: Privat avtale. Det aller vanligste (og billigste) er at paret, ofte i samarbeid med sine respektive advokater, inkluderer to linjer om ektefellebidrag nederst i den vanlige skilsmisseavtalen. For eksempel: "Mannen forplikter seg til å betale kona kr 5 000 per måned i to år fra utflytting." Da er saken løst. Ingen byråkrater trengs.

Steg 2: Uenighet. Hva hvis han sier han ikke vil betale en krone, og du mener du har lovkrav på det etter § 79? Da kan du (alene) saksøke ham og be domstolen (tingretten) avgjøre om han må betale, og hvor mye han må betale.

Steg 3: NAV-løsningen. Rettssaker koster hundretusener. Derfor har staten gitt et billig tilbud: Hvis dere begge krysser av og signerer på at dere vil la staten bestemme uten rettssak, kan dere sende saken til NAV (det loven kaller "bidragsfogden"). Saksbehandlerne hos NAV sjekker da lønnsslipper, skatteoppgjør og regner ut et beløp som fattes som et bindende vedtak.

Siste ledd i loven er viktig. Selv om dere i en privat avtale under skilsmissen skrev: "Jeg avskriver meg all rett til bidrag", og du signerte, har du lov til å bryte denne avtalen senere hvis du innser at du ble lurt. Du kan da be domstolen (eller NAV) om å kaste ut den gamle avtalen og fastsette et rettferdig bidrag i stedet.

Eksempel

Vanlige feil

Å sende inn krav om ektefellebidrag til NAV, men oppleve at det avvises fordi eksen nektet å signere skjemaet (NAV kan bare ta saken hvis begge vil at NAV skal ta den; ellers er domstolen eneste vei for ektefellebidrag. Dette er en forskjell fra *barnebidrag*, hvor NAV kan tvinge gjennom et vedtak bare den ene ber om det).

Hva bør du gjøre?

Snakk med eksen din. Er han motvillig enig i at han nok må betale noe, men dere krangler om summen er 4 000 eller 8 000? Bli enige om å sende inn skjemaet "Avtale om fastsettelse av ektefellebidrag" til NAV, der dere ber saksbehandlerne om å regne ut riktig sats.

Hvis han nekter å betale et rødt øre, kontakt advokat og ta saken for domstolen sammen med den generelle oppdelingen av hus og felles penger (se § 30 d).

Dumme spørsmål

Hvordan sjekker NAV om han lyver om inntekten sin?

Paragraf 83 gir NAV svært sterke verktøy. Arbeidsgiveren hans har opplysningsplikt (jf. loven). NAV kan og vil ringe rett til lønningskontoret i bedriften hans for å sjekke hvor mye bonuser, overtid og fastlønn han får. Han kan altså ikke skjule den reelle betalingsevnen sin for dem.