Økonomi for samboere: lån, gjeld og felles utgifter
Samboere har ingen lovbestemt plikt til å forsørge hverandre, hefter ikke for hverandres gjeld og eier hver sitt. Det gjelder med mindre dere har avtalt noe annet, kjøpt noe sammen eller tatt opp felles lån. Loven har få regler om samboeres økonomi, og derfor avgjør kontrakter, eierandeler og dokumentasjon som regel hva som gjelder. Her får du oversikt over samboer økonomi regler for lån, gjeld, felles utgifter, bolig og brudd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet: to separate økonomier
Gifte har en rekke lovregler om økonomi. Ektefeller har plikt til å bidra til hushold og barn, har regler om deling og kan kreve økonomiske opplysninger av hverandre. Samboere har ikke noe slikt regelverk. Den eneste loven som er laget for samboere, er husstandsfellesskapsloven. Den handler mest om bolig og innbo når samlivet tar slutt. Resten av økonomien styres av alminnelige regler om eiendom, avtaler og gjeld.
I praksis betyr det at det som står på ditt navn, normalt er ditt, og det som står på partnerens navn, er partnerens. Det gjelder lønn, sparing, bil og bolig. Dere kan velge å dele, men loven gjør det ikke for dere.
Forsørgelsesplikten mellom ektefeller står i ekteskapsloven. Ektefellene har sammen ansvaret for utgiftene til felles hushold (ekteskapsloven § 38). Samboere har ikke en tilsvarende bestemmelse. Forsørgelsesplikten mellom ektefeller gjelder ikke for samboere.
Hvem hefter for gjelden?
Hovedregelen er at hver av dere hefter for sin egen gjeld. Hvis kjæresten din har kredittkortgjeld eller studielån fra før, kan kreditor ikke kreve pengene av deg bare fordi dere bor sammen. Det samme gjelder gjeld som oppstår mens dere er samboere, så lenge det er partneren alene som har tatt opp lånet.
Det endrer seg når begge har skrevet under. Står dere begge som låntakere, eller har den ene gått god for den andres lån som kausjonist, kan banken holde dere ansvarlige etter det dere har skrevet under på. Det er låneavtalen som avgjør, ikke at dere er samboere. Har dere tatt opp et felles boliglån, er det vanlig at banken kan kreve hele beløpet av hver av dere. Les avtalen nøye før du signerer. Spør banken hva som skjer hvis den ene slutter å betale, og om dere kan skille lånene seg imellom hvis dere flytter fra hverandre. Mange oppdager først ved bruddet at banken ikke bryr seg om hvem som bor i boligen, men om hvem som har skrevet under.
Les også om hva som skjer når samboeren slutter å betale et felles lån og om samboer med gjeld før innflytting.
Hvem eier hva, og hvem betaler hva?
Fordi samboere ikke har felleseie, må dere vise eierskap på samme måte som andre. Står boligen på ett navn, er det den personen som eier den. Står begge på skjøtet, eier dere sammen etter eierandelene som er avtalt. Sameigeloven (sameigelova) gjelder der to eller flere eier noe sammen slik at retten deres regnes i parter (sameigelova § 1). Reglene gjelder så langt ikke noe annet følger av avtale. Den gir blant annet alle sameiere rett til å bruke tingen etter dens formål (sameigelova § 3).
Hvis du har betalt mer enn din andel i en bolig som står på partnerens navn, får du ikke automatisk medeierrettigheter. Du kan likevel ha et krav ved brudd, avhengig av hva du har bidratt med, og hvordan dere avtalte det. Se bevis for eierandel i samboerbolig.
Kjøper dere noe sammen, som en bil, et møblement eller en hytte, bør dere avtale eierandelene fra starten. Ellers blir det vanskelig å avgjøre ved et brudd hvem som eier hva, og med hvor stor andel.
Felles utgifter og hverdagsøkonomi
Det finnes ingen lov som sier hvordan dere skal fordele husleie, strøm, mat og forsikringer. Dere kan dele likt, etter inntekt, eller på andre måter. Det som teller, er hva dere har avtalt eller i praksis lagt opp til.
Fordi loven er stille, er dokumentasjon viktig. Skriver dere ned hvem som betaler hva, og beholder bilag og kontoutskrifter, er det lettere å vise hva som er avtalt, hvis det oppstår tvist. Mange samboere fører et enkelt internregnskap. Du finner flere modeller i veiledningen om hvordan dere kan fordele utgifter mellom samboere.
Om dere sparer sammen, er det lurt å bestemme på forhånd hvem som eier sparepengene, og om de skal tilbake til den som la inn mest hvis dere går fra hverandre.
Hjemmeværende, barn og ulik inntekt
Er den ene hjemme med barn eller har lavere inntekt, merker den personen ofte økonomisk at samboere ikke har forsørgelsesplikt. Foreldre har plikt til å bidra til barnas utgifter etter evne (barnelova § 66), men det er en plikt overfor barnet, ikke overfor partneren. Den hjemmeværende samboeren har ikke krav på underholdsbidrag fra den andre, verken under samlivet eller etter bruddet.
Dette er en av de største forskjellene fra ekteskap. Ektefeller kan kreve bidrag under samlivet, og de kan i noen tilfeller kreve ektefellebidrag etter brudd. For samboere finnes ikke et slikt system. Det er derfor særlig viktig at den som reduserer egen inntekt, for eksempel på grunn av barn, har en avtale som kompenserer for det. Les mer om rettigheter for hjemmeværende samboer ved brudd.
Hva skjer ved brudd og dødsfall?
Brudd
Samboerbrudd følger ingen delingsregler som ved skilsmisse. Hver tar med seg det han eller hun eier. Felles eiendeler deles etter eierandeler. Oppstår det tvist om hvem som eier hva, må eierskapet bevises.
Husstandsfellesskapsloven gir en snevrere rett. Når husstandsfellesskapet oppløses, kan én av partene få rett til å tre inn i leiekontrakten, løse inn andel eller overta boligen og innboet når sterke grunner taler for det (husstandsfellesskapsloven § 3). Loven gjelder når dere har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen. Kravet gjelder boligen og innboet, ikke annen formue. Hvis begge krever det, skal det dessuten foretas offentlig skifte av samtlige eiendeler og gjeld (husstandsfellesskapsloven § 3a).
Husstandsfellesskapsloven sier også at avtaler mellom partene skal tas i betraktning (husstandsfellesskapsloven § 4). En samboeravtale kan derfor styre mye av oppgjøret.
Død og arv
Når en av samboerne dør, arver ikke den andre automatisk. Gjenlevende kan likevel ha rett til å overta felles bolig mot betaling. Arveloven gir samboere med felles barn en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (arveloven § 12). Den som har vært samboer de siste fem årene før dødsfallet, kan få samme beløp gjennom testament (arveloven § 13). Ellers kommer arven på arvingene, som barn, foreldre og søsken.
Overtar samboeren boet uskiftet, blir vedkommende ansvarlig for arvelaterens forpliktelser (arveloven § 35).
Amina og Peder
Amina og Peder har bodd sammen i fire år. Peder eide en leilighet fra før, verdt 4,2 millioner kroner, med 1,8 millioner i lån. Amina betalte 300 000 kroner til oppussing og 6 000 kroner i måneden til felles utgifter. De hadde ikke skrevet noen samboeravtale.
Da forholdet tok slutt, krevde Amina andel i leiligheten. Peder mente den var hans alene. Fordi leiligheten sto på Peders navn og lånet var hans, var han eneeier. Amina fikk ingen automatisk andel. Hun kunne likevel kreve tilbake oppussingspengene hvis hun kunne vise at de var et lån eller en investering, og ikke en gave eller leiebetaling. Pengene til felles utgifter regnes vanligvis som forbruk.
Etter bruddet ble regnestykket slik: Peder beholdt leiligheten og lånet, og Amina flyttet ut med 300 000 kroner i et mulig krav. Hun brukte ni måneder på å dokumentere overføringene. Hadde de skrevet en samboeravtale som ga Amina 10 prosent av verdistigningen mot at hun betalte for oppussingen, hadde utfallet vært et annet. Slike detaljer kan avgjøre oppgjøret.
Kort oppsummert
- Samboere har ingen forsørgelsesplikt overfor hverandre, bare overfor felles barn.
- Hver hefter for sin egen gjeld, med mindre begge har skrevet under på lånet.
- Samboer økonomi regler gir ingen delingsregel. Eierskap og avtaler avgjør.
- Husstandsfellesskapsloven kan gi rett til å overta bolig og innbo når dere har bodd sammen i to år eller har barn.
- Samboeravtale og dokumentasjon er det beste vernet for den som bidrar mest.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.