Penger i ekteskapet: plikter ektefellene har overfor hverandre

Hver eier sitt under ekteskapet

Når to personer gifter seg, blir ikke formuen slått sammen. Ekteskapsloven § 31 sier at ekteskapet ikke begrenser en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier da ekteskapet ble inngått, eller senere erverver, hvis ikke noe annet er bestemt. Du kan selge din bil, bruke lønnen din og tømme din sparekonto uten å spørre ektefellen om lov.

At dere har «felleseie» betyr ikke at dere eier alt sammen mens ekteskapet varer. Felleseie er en regel for hvordan formuen deles om ekteskapet tar slutt. Hva som deles da, står i hva deles ved skilsmisse.

Unntakene er de som loven selv setter opp. De gjelder det felles hjemmet, innboet og gjeld, og de kommer under de neste overskriftene.

Bidrag og opplysninger under ekteskapet

Plikten til å bidra til familiens utgifter

Ekteskapsloven § 38 sier at ektefellene har sammen ansvaret for utgiftene og arbeidet som kreves for det felles husholdet og andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Bidraget kan være penger, virksomhet i hjemmet eller andre former for innsats.

Loven fastsetter ikke at hver skal betale halvparten. Den som tjener mest, kan dekke mer, og den som har mindre inntekt eller jobber i hjemmet, kan bidra på andre måter. Lønnsforskjell er ikke et brudd på plikten.

Kan en ektefelle ikke få dekket nødvendige utgifter, kan han eller hun i rimelig utstrekning kreve penger av den andre. Den som ikke oppfyller plikten, kan pålegges å betale bestemte beløp.

Plikten etter § 38 opphører ved separasjon og skilsmisse, og også ved samlivsbrudd uten at det er søkt om separasjon (§ 79). Etter det er det reglene om ektefellebidrag som gjelder, og de har egne vilkår.

Plikten til å gi opplysninger om økonomien

Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere økonomien deres (§ 39). Du kan kreve at ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av skattemeldingen og fastsettingen av formues- og inntektsskatt, den felles eller den andres. Du kan også kreve opplysninger fra banker, forsikringsselskaper og andre som forvalter midler på vegne av ektefellen.

Opplysningsplikten er ikke en rett til å lese alt privat. Den gjelder det som trengs for å vurdere den økonomiske stillingen, som innskudd, gjeld og inntekt.

Bolig og innbo krever samtykke

Selv om hver eier sitt, kan du ikke fritt selge boligen eller innboet. Ekteskapsloven § 32 krever skriftlig samtykke fra ektefellen for å overdra, pantsette eller leie bort en eiendom som brukes som felles bolig. § 33 krever samtykke for å overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet og gjenstander som er bestemt til bruk for barna.

Dette gjelder selv om boligen står i ditt navn alene. Har en ektefelle handlet i strid med reglene, kan den andre kreve avtalen omstøtt ved dom. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen. For fast eiendom gjelder en yttergrense på ett år etter tinglysingen (§ 35).

Begrensningene kan som hovedregel ikke fravikes ved avtale (§ 37). Ektefellene kan avtale at de ikke skal gjelde for eiendeler som er særeie, men avtalen må inngås i ektepakts form.

Gjeld: du binder ikke ektefellen

En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det (§ 40). Låner du penger til en bil, skylder du dem alene. Ektefellen blir ikke ansvarlig bare fordi dere er gift.

Unntaket står i § 41. En ektefelle kan under samlivet inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna, og vanlige avtaler for å dekke den enkeltes nødvendige behov, med ansvar for begge. Dette gjelder også leie av felles bolig. Gikk avtalen utover det en ektefelle hadde rett til, og den andre parten forsto eller burde ha forstått det, blir bare den ektefellen forpliktet.

Skal begge hefte for et lån, må begge signere som låntakere eller kausjonister. Hva en kausjon eller et felles lån innebærer, hører til et eget spørsmål om ansvar for ektefellens gjeld.

Når samlivet tar slutt

Under ekteskapet gjelder de reglene du nå har lest. Ved separasjon, skilsmisse eller annet samlivsbrudd faller plikten til å bidra til husholdet bort, og formuen skal deles. Hovedregelen er at ektefellenes samlede formuer deles likt, etter at gjeld er trukket fra (ekteskapsloven § 58). Hva som er felleseie, og hva som kan holdes utenfor, hører til skjevdeling og likedeling.

Formuen som skal deles, regnes ut på et bestemt tidspunkt. Normalt er det da søknad om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller stevning kom inn til retten. Har samlivet gått i stykker først, regnes det fra da (§ 60). Gjeld ektefellen tar opp etter det tidspunktet, kan du ikke kreve fradrag for.

Reglene i kapitlet om råderett gjelder også en tid etter bruddet. Inntil det er avgjort hva som skal skje med den enkelte eiendel i oppgjøret, gjelder samtykkekravene fortsatt (§ 34). For eiendeler som er særeie, gjelder de til ektefellene er separert eller skilt.

Når en ektefelle ødsler bort pengene

Plikten til å bidra til husholdet og til å gi opplysninger beskytter bare delvis mot en ektefelle som bruker opp pengene. Hver har rett til å bruke det han eller hun eier. Loven har likevel to sikkerhetsventiler.

Den første er at en ektefelle kan kreve deling av felleseiet mens ekteskapet fortsatt består. Det kan skje hvis den andre har vanskjøttet økonomien sin slik at det er alvorlig fare for at familien mister det felles hjemmet (§ 57 bokstav c). Kravet avgjøres ved dom i tingretten.

Den andre er vederlagskravet ved skilsmisse. Hvis en ektefelle på en utilbørlig måte og i vesentlig grad har svekket delingsgrunnlaget, kan den andre kreve vederlag (§ 63). Kravet kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning den som skal betale, har midler til det etter at gjeld er dekket. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Les mer i vederlagskrav mellom ektefeller.

Ektepakt kan endre mye

Ønsker dere andre regler, kan dere inngå ektepakt. Det kan bety særeie, slik at dere beholder hver deres formue ved skilsmisse. Det endrer ikke plikten til å bidra til husholdet under ekteskapet. Hva en ektepakt kan inneholde, står i hva kan man avtale i en ektepakt.

Kort oppsummert

• Ektefeller har plikt til å bidra til familiens utgifter og arbeid, med penger, arbeid i hjemmet eller på annen måte (§ 38).
• Ektefeller må gi hverandre opplysninger om økonomien, og kan kreve kopi av skattemelding og opplysninger fra banker (§ 39).
• Hver eier og råder i utgangspunktet over sitt, men boligen og innboet krever samtykke fra begge (§§ 31 til 33).
• Du kan ikke binde ektefellen til gjeld, med unntak for vanlige avtaler om det daglige husholdet (§§ 40 og 41).
• Ved samlivsbrudd opphører plikten, og formuen deles etter reglene om felleseie, skjevdeling og særeie.
• En ektepakt kan endre hvordan formuen deles. Samtykkekravene til bolig og innbo kan bare settes til side for særeie, og da i ektepakts form.