§ 14-2. Høring før enkeltvedtak i ekomsaker

Før et enkeltvedtak (avgjørelse i en konkret sak) som kan påvirke markedet i betydelig grad, skal alle interesserte aktører få si sin mening innen en rimelig frist. Kravet gjelder også før avgjørelser etter en liste med andre bestemmelser, for eksempel § 11-12 og § 2-3. Noen vedtak er unntatt, blant annet vedtak om domenenavn etter § 12-7 og tvister mellom tilbydere etter § 16-2.

Forslag til vedtak og uttalelsene legges ut på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets nettside. Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, holdes utenfor. Reglene i offentleglova om å holde tilbake resten av et dokument gjelder også her. Myndigheten kan skjerme hele dokumentet hvis de åpne delene alene ville gi et villedende bilde, hvis det er uforholdsmessig arbeidskrevende å skille ut de skjermede delene, eller hvis de skjermede opplysningene utgjør hovedparten.

Høringen erstatter ikke forhåndsvarslet etter forvaltningsloven. Forhåndsvarsel går til en part som ikke allerede har uttalt seg, og skal sendes før vedtak treffes. Parten skal få en frist til å uttale seg. Høring etter ekomloven er noe annet: den åpner for at alle interesserte kan si sin mening. Begge ordningene gjelder side om side.

Mange andre paragrafer viser til høringsplikten. Når departementet vil begrense antall frekvenstillatelser etter § 11-3, skal beslutningen legges frem for høring. Det samme gjelder vurderingen av å fornye tillatelser etter § 11-9 som ble tildelt på den måten, tiltak etter § 11-11 og vedtak om tilbakekall eller endring etter § 11-12. Etter § 11-2 kan departementet tillate annen bruk av frekvenser enn den de er harmonisert for, hvis en høring ikke viser etterspørsel etter harmonisert bruk. Etter § 9-3 omfatter markedstesten av et bindende tilbud en høring, og vedtak om samlokalisering etter § 10-2 og infrastruktur etter § 10-5 skal følge prosedyren. Bestemmelsen står sammen med § 14-3 om konsultasjon med EFTAs overvåkningsorgan og BEREC, og § 14-1 sier at forvaltningsloven gjelder for øvrig.