§ 11-2. Tillatelse til bruk av frekvenser
- Frekvenser kan ikke tas i bruk uten tillatelse fra departementet.
- Tildelingen skal følge objektive og ikke-diskriminerende kriterier.
- Departementet kan avslå søknader av bestemte grunner, blant annet nasjonal sikkerhet.
- Bruk uten tillatelse kan gi overtredelsesgebyr.
§ 11-2. Tillatelse til bruk av frekvenser
- Dersom det er nødvendig av hensyn angitt i tredje ledd.
- For å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Dersom det er sannsynlig at søkeren ikke vil oppfylle vilkårene som vil gjelde for tillatelsen.
- Dersom det ikke utstedes relevant konsesjon etter kringkastingsloven.
Hovedregelen er at ingen kan ta frekvenser i bruk uten tillatelse fra departementet. Bruk uten tillatelse kan møtes med overtredelsesgebyr etter § 15-12, som nevner første ledd i denne paragrafen. Departementet kan også ilegge tvangsmulkt etter § 15-11, altså et pengebeløp som løper eller forfaller for å presse fram etterlevelse. § 15-14 om straff henviser også hit.
Tildelingen skal skje etter objektive, åpne, forholdsmessige og ikke-diskriminerende kriterier, slik at like søkere behandles likt. Departementet skal ta hensyn til for eksempel bærekraftig konkurranse og teknologinøytralitet (ingen bestemt teknologi favoriseres).
Departementet kan tillate annen bruk enn den frekvensene er harmonisert for i EØS. Det forutsetter at ingen etterspør harmonisert bruk i en offentlig høring etter § 14-2, og at den andre bruken ikke forstyrrer harmonisert bruk i andre EØS-stater. § 14-2 krever ellers at interesserte aktører får uttale seg og at forslag og uttalelser publiseres hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Avslagsgrunnene er listet opp i loven. To eksempler er nasjonal sikkerhet og at søkeren har ubetalte gebyr, avgifter, overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt. § 17-1 gir Nasjonal kommunikasjonsmyndighet adgang til å kreve sektoravgift og gebyr for kostnadene ved forvaltningsoppgaver.
Vederlag for frekvensene kan kreves etter § 17-2, blant annet ved tildeling og fornyelse. Det kan fastsettes ved vedtak eller ved auksjon eller annen konkurranse. I kapittelet står § 11-1 om nasjonal frekvensplan foran denne paragrafen, mens § 11-3 og § 11-4 gjelder begrenset antall tillatelser og direktetildeling til allmennyttige formål. § 11-5 tar for seg vilkår for tillatelsene. § 14-5, som handler om saksbehandlingstid ved søknad om frekvenstillatelse, henviser også hit.
Eksempel: En tilbyder vil sende radiosignaler og søker om tillatelse. Departementet vurderer søknaden mot kriteriene, og kan avslå hvis det er sannsynlig at tilbyderen ikke vil oppfylle vilkårene i tillatelsen.