§ 11-3. Tak på antall frekvenstillatelser og utvelgelse av søkere
- Departementet kan sette et tak på antall frekvenstillatelser når hensynet til brukere og konkurranse tilsier det.
- Når taket er satt, velges søkerne ut i en konkurranse etter fastsatte kriterier.
- Beslutning, utvelgelsesmåte, kriterier og vilkår må begrunnes og legges ut til offentlig høring før noen kan søke.
- Direkte tildeling til særlige allmennyttige formål er et unntak i § 11-4.
§ 11-3. Tildeling når antall frekvenstillatelser begrenses
Denne paragrafen lar departementet sette et tak på hvor mange tillatelser som deles ut. Taket må være nødvendig av hensyn til brukerne og for å holde konkurransen sunn over tid. Da holdes det en utvelgelse (en konkurranse mellom søkerne), og den følger de samme kriteriene som ellers gjelder ved tildeling av frekvenser.
I praksis går det slik for seg. Departementet må først ta selve beslutningen om å sette et tak og gi en begrunnelse for den. Det samme gjelder måten utvelgelsen skal skje på, kriteriene som avgjør hvem som får tillatelse, og vilkårene som følger med. Alt dette legges ut til offentlig høring, slik at aktørene kan uttale seg før rammene er låst. Først når utvelgelsen er fastlagt, kan interesserte søke. Et konstruert eksempel: departementet vil bare ha plass til et fåtall brukere i et frekvensbånd. Søkerne ser kriteriene og vilkårene i høringen, og sender så søknad innenfor den fastsatte prosedyren.
Paragrafen henger tett sammen med § 11-2. Den krever tillatelse for å bruke frekvenser og fastsetter kriteriene for tildeling, blant annet at de skal være objektive og likebehandlende. Høringen følger av § 14-2, som nevner § 11-3 uttrykkelig blant avgjørelsene som må høres. Saksbehandlingstiden for søknader om frekvenstillatelse er regulert i § 14-5. Unntaket ligger i § 11-4: for særlige allmennyttige formål, som beredskap og forsvar, kan departementet tildele direkte uten disse kravene. Hvilke vilkår en tillatelse kan få, er tema i § 11-5, og hvor lenge den varer, i § 11-7.