§ 16-2. Tvist mellom tilbydere: Nkom avgjør saken

Ekomloven·LOV-2024-12-13-76

Kort oppsummert

Tilbydere kan bringe tvister om rettigheter og plikter etter enkeltvedtak inn for Nkom.
Nkom har fire måneder på seg, og fristen kan forlenges i særlige tilfeller.
Vedtakene skal offentliggjøres, med forbehold for taushetsplikt.
Domstolene står fortsatt åpne for partene.

Lovteksten ordrett

§ 16-2. Konfliktløsning i tvister mellom tilbydere

Tvist om rettigheter og plikter etter enkeltvedtak gitt i eller i medhold av denne loven mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende fasiliteter eller andre som kan utlede rett etter § 7-2, kan bringes inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til avgjørelse av en som er part i tvisten. Partene i konflikten plikter å samarbeide med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å løse tvisten.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal avgjøre tvisten så snart som mulig og senest innen fire måneder etter at saken er brakt inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I særlige tilfeller kan tidsfristen forlenges.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan unnlate å fatte vedtak dersom konflikten kan løses ved andre midler, jf. § 16-1, og skal uten ugrunnet opphold meddele partene dette. Har forsøk på konfliktløsning pågått i fire måneder eller blitt avbrutt uten resultat og saken ikke er brakt inn for domstolen, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter ny anmodning fra en part fatte vedtak i saken innenfor tidsfristen i andre ledd.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal offentliggjøre vedtak med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 13.

At en sak er brakt inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter første ledd, er ikke til hinder for at det reises sak for de alminnelige domstolene. Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke.

Departementet kan gi forskrift om prosedyrer for konfliktløsning.

Kilde: Lovdata — Ekomloven § 16-2

Hva betyr dette?

Paragrafen gir tilbydere en vei til å få en uenighet løst hos Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), uten at de må gå til domstolene. Den gjelder tvister om hva et enkeltvedtak (en avgjørelse i en konkret sak) innebærer av rettigheter og plikter. Også virksomheter som kan utlede rett fra reglene om tilgang i § 7-2, kan bruke ordningen. Hver av partene kan bringe saken inn, og alle involverte må samarbeide med tilsynet underveis.

Nkom har fire måneder på seg til å ta stilling, og fristen kan bare forlenges i særlige tilfeller. Tilsynet trenger likevel ikke å treffe vedtak selv. Kan uenigheten løses på annen måte, for eksempel ved mekling etter § 16-1, kan Nkom la være og skal da si fra til partene. Har forsøket på å løse konflikten vart i fire måneder eller strandet, og saken ikke ligger hos en domstol, kan en part be om vedtak på nytt. Da gjelder den samme fristen. Vedtakene skal gjøres offentlige, men taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 setter grenser. Forretningshemmeligheter og personlige forhold skal ikke komme ut.

Domstolene er ikke stengt ute. Selv om saken er hos Nkom, kan en part også gå til retten. Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke her. Den bestemmelsen lar et forvaltningsorgan kreve at klagen først er avgjort av høyeste klageinstans før man kan gå til retten. Tvister som går på tvers av landegrensene har en egen ordning i § 16-3. Avtaler om voldgift, altså at private dommere avgjør tvisten, er regulert i § 16-4. Departementet kan gi forskrift om prosedyrene, så flere detaljer kan komme senere.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i ekomloven →