§ 10-2. Plikt til samlokalisering: dele master og infrastruktur

Paragrafen gir Nasjonal kommunikasjonsmyndighet et virkemiddel for å få tilbydere til å dele fysisk infrastruktur. Myndigheten kan pålegge en tilbyder som har ekspropriasjonsrett etter § 10-1, eller en tilsvarende rett i en annen lov, å slippe til en annen tilbyder som mangler slik rett. Det kan gjelde samlokalisering (å dele plass) eller felles bruk av nettelementer og fasiliteter. Pålegget kan begrunnes med hensyn til miljø, folkehelse og sikkerhet, eller med mål i by- og arealplanleggingen.

Pålegget er snevert avgrenset. Det kan bare gis i bestemte områder der det er nødvendig for å nå målene. Det kan omfatte tilgang til for eksempel bygninger og master. Pliktene må være objektive, åpne, forholdsmessige og uten forskjellsbehandling.

Før vedtak fattes, skal saken følge høringsreglene i § 14-2. Alle interesserte skal da få uttale seg innen en rimelig frist, og vedtak etter § 10-2 er uttrykkelig nevnt der. Forslaget og uttalelsene publiseres på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hjemmeside, men opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, holdes utenfor.

Departementet kan gi forskrift om samlokalisering, blant annet om å peke ut en myndighet som skal fungere som felles informasjonstjeneste, jf. § 1-4. Departementet kan også gi forskrift om hvordan kostnadene fordeles når flere bruker de samme ressursene eller eiendommene, og når offentlige bygge- og anleggsarbeider samordnes. Paragrafen står ved siden av § 10-3 om tilgang til kabler i og utenfor bygninger og § 10-4 om småcellebasestasjoner. § 14-4 (Instruksjonsadgang) og § 15-12 (Overtredelsesgebyr) henviser begge til denne paragrafen.

Eksempel: Tilbyder A har ekspropriasjonsrett og eier en mast i et område. Tilbyder B mangler slik rett. Er det nødvendig for målene i arealplanleggingen, kan myndigheten etter høring pålegge A å slippe B til i masten.