Eierseksjonsloven

§ 55 — Hvordan velges styret? (Tjenestetid og penger)

Du sitter i styret, men lurer du på når du kan slippe unna? Her står reglene for hvor lenge du er valgt for, og at styret bør få betalt for dugnaden.

Kort svar

Styremedlemmer velges med vanlig flertall på årsmøtet, og de velges for to år av gangen (med mindre årsmøtet bestemmer for eksempel ett år). Årsmøtet kan også bestemme at styret skal få betalt for jobben (styrehonorar). En misfornøyd beboermasse kan kaste et styremedlem når som helst før tiden er ute.

Paragraftekst

Årsmøtet skal velge styret med vanlig flertall av de avgitte stemmene. Styrelederen skal velges særskilt. Bare myndige personer kan være styremedlemmer. Vedtektene kan fastsette at bare fysiske personer skal kunne velges som styremedlem. Om andre enn fysiske personer kan velges til styremedlem, kan dette bare skje ved at det velges en utpekt representant for vedkommende. Årsmøtet kan også velge varamedlemmer til styret. Vedtektene kan fastsette nærmere regler om dette. Styremedlemmene tjenestegjør i to år hvis ikke årsmøtet har bestemt noe annet. Årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å fratre før tjenestetiden er ute. Styret skal ha et rimelig forhåndsvarsel om fratredelsen. Årsmøtet kan med vanlig flertall beslutte at et medlem av styret skal fratre.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 55 gir reglene for selve valget.

Valget: På det faste årsmøtet er posten "Valg" obligatorisk (§ 44). Hvis det er flere som vil ha jobben, vinner den som får flest stemmer (vanlig flertall). Årsmøtet må stemme på selve styrelederen helt separat ("Hvem stemmer for at Anne er leder?"). Man kan ikke bare stemme inn tre personer og be dem finne ut hvem av dem som skal være leder senere.

Hvem kan velges? Du trenger verken å bo i bygget eller eie noe i bygget for å være styreleder (noen bruker profesjonelle, eksterne styreledere). Men du må være over 18 år (myndig). Vil sameiet unngå at utbyggere eller selskaper (AS) får styreplass, kan de vedta at "kun ekte, fysiske personer" kan velges. Hvis et AS faktisk blir valgt, må AS-et stille med et konkret menneske på alle møter, ikke "Selskapet" som helhet.

Varamedlemmer (innbyttere) er valgfritt.

Tid og penger: Loven sier at du er valgt for to år av gangen. Dette sikrer kontinuitet, slik at ikke bygget skifter hoder og retning hver eneste vår. Årsmøtet kan likevel, under selve valget, stemme for at akkurat du velges "kun for ett år", for eksempel for å fylle en ledig plass frem til hovedvalget. Loven slår fast at det er årsmøtet (ikke styret selv) som bestemmer om styret skal få betalt ("vederlag" eller styrehonorar).

Angrerett for begge parter:

Du angrer: Er du drittlei eller blir syk (særlige forhold), kan du si "takk for meg" og trekke deg før de to årene har gått. Du må bare gi de andre i styret beskjed litt i forveien, så de ikke står der alene.
Årsmøtet angrer: Oppfører styrelederen seg som en tyrann? Årsmøtet trenger ikke å lide i to år. Når som helst kan beboerne kalle inn til et møte, og med et vanlig flertall (mer enn 50 %) bare stemme vedkommende ut av styret med umiddelbar virkning, og sette inn en ny.

Eksempel

Eksempel · Det høye styrehonoraret

Styret i en bygård med 30 leiligheter har jobbet døgnet rundt det siste året med en rør-rehabilitering. De føler at jobben var verdt mye, så i regnskapet utbetaler de 100 000 kroner til seg selv i styrehonorar og fordeler det mellom seg. Revisoren ser dette, og fjerner det. Det er nemlig bare *årsmøtet* som har lov til å bevilge, stemme frem, og fastsette vederlag for styret. Et styre som bevilger penger til seg selv fra felleskassen begår underslag hvis det ikke foreligger en årsmøtebeslutning om honorarets størrelse.

Vanlige feil

Årsmøtet stemmer frem tre styremedlemmer, men glemmer lovens krav om å utpeke *hvem* av dem som skal være styreleder.
Folk under 18 år velges (fordi de har overtatt leilighet fra foreldre), noe som strider mot lovens krav til styremedlemmer.
Et styremedlem flytter ut av sameiet og tror at de "automatisk" mister plassen. (Det gjør de ikke, de er fortsatt valgt inn for to år, og må aktivt melde ifra at de "fratrer på grunn av særlige forhold" (flytting), og en vara må kalles inn, eventuelt et nytt årsmøte).

Hva bør du gjøre?

Sørg alltid for at noen er på overtid og noen er nylig valgt! En "gylden regel" i alle sameier er å ikke bytte ut hele styret på én gang. Har dere tre i styret, velg to for to år, og én for ett år (ved et suppleringsvalg). Året etter byttes den ene ut, mens to fortsatt kjenner historikken.

Krev også styrehonorar (vederlag). Hvis ingen får betalt, blir jobben gjort dårlig, og det er vanskelig å rekruttere flinke folk. At hver beboer betaler noen hundrelapper ekstra i året i felleskostnader for at noen tar på seg det tunge økonomiske ansvaret med å drive blokken deres, er verdt det for fellesskapet.

Dumme spørsmål

Får jeg slettet fellesgjelden min hvis jeg er i styret?

Nei. Et eventuelt honorar er lønn/godtgjørelse (og noen ganger skattepliktig), og utbetales direkte til deg etter årsmøtevedtak. Du betaler husleie og fellesgjeld nøyaktig som alle andre naboer.