Hvem bestemmer hvor mye styret får i honorar?
Generalforsamlingen i et borettslag og årsmøtet i et eierseksjonssameie fastsetter eventuelt vederlag til styret. Styret kan ikke bestemme sitt eget honorar. Vedtaket krever vanlig flertall av de avgitte stemmene, med mindre vedtektene har et strengere krav. Du kan foreslå endringer ved å melde inn en sak til møtet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Generalforsamlingen og årsmøtet fastsetter honoraret
I borettslag sier § 8-4 at eventuelt vederlag til styremedlemmene skal fastsettes av generalforsamlingen. I eierseksjonssameier sier eierseksjonsloven § 55 at årsmøtet skal fastsette eventuelt vederlag til styremedlemmene.
Ordet «eventuelt» er viktig. Loven krever ikke at styret får honorar. Mange styrer i små lag arbeider ulønnet, mens større lag betaler årlig en fast sum, ofte fordelt mellom leder og medlemmer. Det er eierne som bestemmer, og de kan også velge at det ikke skal utbetales noe.
Styret kan ikke utbetale seg selv honorar uten at det er vedtatt. Forslaget kommer som en sak til møtet, og eierne stemmer.
Hvilket flertall som trengs
I borettslag krever vedtak i generalforsamlingen flertall av de stemmene som er gitt, med mindre loven eller vedtektene har andre krav (§ 7-11). Hver andelseier har én stemme, selv om andelseieren har flere andeler (§ 7-10). I sameier tas beslutninger på årsmøtet med vanlig flertall av de avgitte stemmene, om ikke annet er fastsatt (eierseksjonsloven § 49). I sameier med bare boligseksjoner har hver seksjon én stemme (§ 52).
Vedtektene kan i borettslag fastsette andre flertallskrav, men det er uvanlig for honorar. Sjekk vedtektene dine for å se om de sier noe om styrehonorar, og se på protokollene fra tidligere møter for å se hva som er vedtatt tidligere.
Skal honoraret gjelde fremover, bør vedtaket si om beløpet gjelder per år, om det skal reguleres, og hvordan det fordeles. Er vedtaket uklart, blir det vanskelig å vite hva styret har krav på.
Kan et honorar bli for høyt?
Generalforsamlingen kan ikke gjøre vedtak som er skikket til å gi visse andelseiere en urimelig fordel til skade for andre andelseiere eller laget (§ 7-13). Et honorar som klart overstiger arbeidsinnsatsen, kan derfor bli angrepet som misbruk av myndighet, selv om flertallet stemte for. I sameier gjelder en tilsvarende grense for hva årsmøtet og styret kan beslutte (eierseksjonsloven § 58).
Loven setter ingen beløpsgrense. Hva som er rimelig, avhenger av lagets størrelse, arbeidsmengden og hva styret faktisk gjør. Et lag med 300 andeler og omfattende rehabilitering krever mer av styret enn et lag med 20 andeler og stabil drift.
Hva hvis ingenting er vedtatt, og hva honoraret ikke endrer
Har generalforsamlingen aldri vedtatt noe vederlag, har styremedlemmene ikke krav på noe. Ordlyden «eventuelt vederlag» gir ikke styret rett til å regne seg frem til en sum. Vil styret ha betaling, må det bringe saken inn for møtet.
Et honorar endrer heller ikke ansvarsreglene. Den som er styremedlem, har det samme erstatningsansvaret etter borettslagsloven § 12-1 uansett om vervet er betalt eller ikke. Og honoraret vises som en post i årsregnskapet, som alle andelseiere skal få senest åtte dager før ordinær generalforsamling, så du kan se hva laget faktisk har betalt.
Det styret ikke bestemmer selv
Styret kan inngå avtale med forretningsfører og andre om oppdrag for laget, og i sameier er det som utgangspunkt styret som fastsetter lønn eller godtgjørelse til forretningsfører og andre funksjonærer (§ 61 annet ledd). Det er noe annet enn eget honorar. Styret kan heller ikke i praksis dele ut «godtgjørelser» til medlemmene under andre navn, som leder- eller møtegodtgjørelse, hvis summene i realiteten er vederlag. Slike beløp bør ligge innenfor det eierne har vedtatt.
Dekker laget faktiske utgifter styremedlemmene har hatt, som reisekostnader eller kopiering, er det refusjon av utlegg og ikke honorar. Utleggene bør dokumenteres.
Ragnhild og forslaget på 90 000 kroner
Et borettslag med 72 andeler har ikke betalt styret noe de siste årene. Styret foreslår i innkallingen at leder får 30 000 kroner og de fire andre medlemmene 15 000 kroner hver per år. Totalt er det 90 000 kroner, altså 1 250 kroner per andel i året, eller omtrent 104 kroner i måneden.
Ragnhild synes beløpet er for høyt, siden styret ikke har gjort noe annet enn vanlig drift. Hun melder inn et motforslag før fristen: 40 000 kroner til hele styret. På generalforsamlingen får motforslaget 31 stemmer mot 18 for styrets forslag, og det vedtas. Honoraret blir 40 000 kroner for kommende år, og styret kan ikke gjøre noe annet.
Hadde ingen av forslagene fått flertall, ville det ikke blitt vedtatt noe honorar, og styret måtte fortsatt uten.
Hvordan du endrer honoraret
Vil du øke, senke eller fjerne honoraret, melder du inn en sak til generalforsamlingen eller årsmøtet innen fristen styret har varslet. Skriv et konkret forslag til vedtak med beløp og gyldighetstid. Saken må stå i innkallingen for at møtet skal kunne vedta den, så ikke vent til møtet. Se hvordan du fremmer en sak til generalforsamlingen.
Sitter du selv i styret og vil ha honorar, er det mest ryddig om forslaget kommer fra andre eiere, og om du forklarer arbeidsmengden åpent på møtet.
Kort oppsummert
- Generalforsamlingen i borettslag og årsmøtet i eierseksjonssameie bestemmer styrehonoraret, ikke styret selv.
- Vedtaket krever vanlig flertall av de avgitte stemmene, om ikke vedtektene sier annet.
- Loven har ingen beløpsgrense, men et klart urimelig honorar kan angripes som misbruk av myndighet.
- Du fremmer forslag om endring som en sak med frist til neste møte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.