Eierseksjonsloven

§ 56 — Slik holder styret møter og treffer beslutninger

Du sitter i styret, men hvordan fatter dere gyldige vedtak? Se reglene for hvem som leder styremøtet, hvor mange som må være til stede, og hva som skjer ved stemmelikhet.

Kort svar

Styret fatter sine vedtak på styremøter. For at et vedtak skal være gyldig, må mer enn halvparten av styremedlemmene være til stede. Står stemmene likt (1-1), har styrelederen en dobbeltstemme som vipper resultatet. Styret må alltid skrive en protokoll og signere den etter møtet.

Paragraftekst

Styrelederen skal sørge for at styret møtes så ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles. Styrelederen avgjør om sakene skal behandles i fysisk møte eller på annen måte. Alle styremedlemmene kan kreve fysisk møte. Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Beslutninger kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for en beslutning, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene. Bestemmelsene i tredje ledd gjelder ikke for styrer som består av alle seksjonseierne, jf. § 54 annet ledd. For slike styrer beregnes stemmene på samme måte som bestemt i § 52, og styret er beslutningsdyktig når styremedlemmer som representerer mer enn halvparten av stemmene, er til stede. Styret skal føre protokoll fra styremøtene. Alle de deltakende styremedlemmene skal signere protokollen.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Et styre kan ikke bare la én person styre skuta uten videre. Loven setter opp klare retningslinjer for hvordan styrearbeidet skal foregå, for å sikre at avgjørelser er demokratisk forankret blant styremedlemmene.

Møtene: Styrelederen har sjefsansvaret for å kalle inn de andre til møter når regninger skal godkjennes, klager skal behandles, eller en gressklipper skal kjøpes. Styreleder kan bestemme at dere tar det "på e-post" (annen måte) i stedet for fysisk for å spare tid. Men hvis ett eneste styremedlem ber om et fysisk møte (kanskje saken er kompleks og krever diskusjon), må styreleder invitere til fysisk møte.

Makten (Beslutningsdyktighet): Sitter det 3 stykker i styret? Da må minst 2 stykker være til stede (over halvparten) for at møtet i det hele tatt skal ha lov til å bestemme noe. (Hvis det bare er 1 som dukker opp, kan ikke denne ene vedta noe som helst på vegne av sameiet den kvelden).

Når dere stemmer internt i styret, vinner flertallet. Er det uenighet om valg av snekker, og de 3 i styret stemmer "2 mot 1", vinner de 2.

Dobbeltstemmen: Hva skjer i små styrer hvis noen er fraværende, eller hvis vedtektene har sagt at styret skal ha fire (et partall) medlemmer? Hvis stemmene blir 2 "ja" mot 2 "nei", gir loven styrelederen stor makt. Styrelederens (møtelederens) stemme blir "dobbel" (gjør utslaget), og bryter det som ble uavgjort. Hvis styrelederen ikke var til stede, og dere måtte velge en ny "møteleder" den kvelden, er det denne reserven som får "dobbeltstemmen".

Beviset: Akkurat som for årsmøtet, må styret skrive referat (protokoll) for hver minste lille ting de vedtar. Denne skal signeres av alle i styret som var med på møtet.

Eksempel

Eksempel · Uenigheten om fargevalg

Styret består av tre personer: Styreleder Kari, samt medlemmene Ola og Pål. De har et styremøte. Ola har omgangssyke og kommer ikke. Kari og Pål (som utgjør mer enn halvparten, altså et lovlig møte) diskuterer om sykkelboden skal males rød eller blå. Kari vil ha rød. Pål vil ha blå. Avstemningen i styret blir 1 mot 1. Kari slår opp i loven § 56. Siden hun er styreleder, er hennes stemme utslagsgivende (hun avgjør 1-1 saken alene). Boden males rød, selv om Pål protesterte og Ola lå syk. Kari skriver styreprotokollen: "Sykkelboden males rød. Votering: Styreleders dobbeltstemme ble avgjørende". Begge signerer.

Vanlige feil

Styret har tre medlemmer. Bare ett styremedlem godkjenner en stor faktura og bestiller tjenester, og antar at det er greit. Dette er ikke et lovlig styrevedtak, og kan i verste fall gjøre at kontrakten er ugyldig.
Man diskuterer saker i uformelle samtaler i gangen, tar et valg, men glemmer fullstendig å skrive en offisiell "styreprotokoll" (som gjør at revisor eller naboer ikke fatter hvorfor pengene ble brukt senere)
Hvis styret består av *alle naboene* i et lite bygg (§ 54), gjelder plutselig ikke regelen om at folk er én stemme hver: da går man tilbake til å bruke selve "sameiebrøken" fra leiligheten deres når flertallet skal telles i styret.

Hva bør du gjøre?

Opprett en god digital arbeidsflyt. Veldig mange forretningsførere har styreportaler. Der kan styreleder lage et digitalt styremøte og skrive "Vedtak: Vi kjøper ny gressklipper for 5000 kr". Så klikker de to andre medlemmene "Godkjenn", og vips har systemet automatisk generert en gyldig styreprotokoll i henhold til § 56 uten at dere måtte møtes fysisk, og med alle "elektroniske" signaturer på plass (etter § 6b).

Dumme spørsmål

Får naboene i sameiet lov til å lese styrets protokoller?

Nei, i utgangspunktet ikke! Årsmøte-protokoller (fra store beboermøter) er offentlige for hele huset (se § 53). Styrets protokoller er kun interne saksdokumenter for styret selv. Her drøftes ofte personsensitiv klage-informasjon, naboer som ikke betaler husleie osv. Styret har ikke plikt til (og noen ganger taushetsplikt mot) å levere ut disse dokumentene til de vanlige beboerne.