§ 2-1. Hvem kan drive eiendomsmegling: tillatelse og advokatbevilling
- Bare foretak med tillatelse fra Finanstilsynet og advokater med norsk bevilling og stilt sikkerhet kan megle mot betaling.
- Banker som tar oppgjør trenger ikke tillatelse.
- Departementet kan i forskrift åpne for flere aktører, blant annet midlertidig virksomhet fra andre EØS-stater.
- Mange senere regler om journal, klientmidler, tilsyn og straff bygger på denne paragrafen.
§ 2-1. Krav om tillatelse for å drive eiendomsmegling
- av foretak som har tillatelse til dette fra Finanstilsynet (eiendomsmeglingsforetak), jf. § 2-3 første ledd eller
- i medhold av norsk advokatbevilling når advokaten har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5.
Paragrafen setter porten for hele meglerbransjen. Den som vil ta betalt for eiendomsmegling, har to veier inn. Den ene er å være et eiendomsmeglingsforetak med tillatelse fra Finanstilsynet. Den andre er å være advokat med norsk bevilling som har stilt sikkerhet. Uten en av disse rollene er det ikke lov å drive slik virksomhet mot betaling.
Loven har noen unntak og forskriftsadgang. Banker trenger ikke tillatelse når de tar hånd om oppgjør etter § 1-2 annet ledd. Departementet kan bestemme i forskrift at foretak som yter rettslig bistand etter advokatlovens regler, også kan megle. Det kan dessuten åpne for at personer som lovlig er etablert i en annen EØS-stat, midlertidig kan drive megling i Norge, og gi særregler for dem, også unntak fra lovens regler.
Advokatens vei krever sikkerhet etter advokatloven § 5. Der står det at en advokat skal stille sikkerhet for erstatningsansvar som kan oppstå i advokatvirksomheten. Sikkerheten trenger ikke dekke ansvar som allerede er sikret på annen måte etter lov. Departementet kan gi forskrift om sikkerheten, blant annet om fritak. Foretakenes vei går via tillatelse etter § 2-3, som forutsetter at kravene i §§ 2-4 til 2-9 er oppfylt. Ved nærmere ettersyn gjelder dette foretaksform, fast kontorsted, økonomi, sikkerhetsstillelse, eierstruktur og krav til ledelsen. Foretak og advokater må også melde fra om filial etter § 2-2, og tilslutte seg en tvisteløsningsordning etter § 2-10.
Mange senere regler bygger på hvem som faller inn under denne paragrafen. Det gjelder blant annet journalføring i § 3-1, klientmidler i § 3-2, taushetsplikt i § 3-6, tilsyn i § 8-1, tilbakekall av tillatelse i § 8-2 og straff i § 8-10. Paragrafene om adgangen til å forby en advokat å megle og om å suspendere retten til å megle viser også hit.
Eksempel: En selger trenger hjelp til å selge en bolig. Selgeren kan bruke et foretak som har tillatelse fra Finanstilsynet, eller en advokat med bevilling som har stilt sikkerhet. En bank kan ta seg av selve oppgjøret uten en særskilt tillatelse etter denne paragrafen.
- § 1-2Virkeområde: hva regnes som eiendomsmegling
- § 5Advokaters plikt til å stille sikkerhet
- § 2-3Søknad om tillatelse til å drive eiendomsmegling
- § 2-2Melding om filial i Norge og tillatelse for filial i utlandet
- § 2-4Hvilke foretak kan få tillatelse til å megle