§ 3-2. Klientmidler: hvem eier pengene hos megleren

I en eiendomshandel går store beløp gjennom hendene til megleren, for eksempel kjøpesum og depositum. Paragrafen regulerer hvordan slike penger, kalt klientmidler, skal behandles. Hovedregelen er at meglerforetaket eller advokaten skal holde dem adskilt fra egne penger og andre penger som ikke tilhører klienter.

Andre ledd avklarer eierskapet. Pengene tilhører den som har betalt dem inn eller overlevert dem, til de er brukt på den måten partene har avtalt. Megleren kan ikke bruke pengene til noe annet enn det som er avtalt. Det betyr at pengene på klientkontoen ikke er en del av meglerens formue.

Tredje ledd handler om hva som skjer hvis noen som skylder penger, har kreditorer (de som har krav mot dem). Kreditorene kan bare ta dekning i kjøpesummen hos megleren hvis beløpet tilhører skyldneren på beslagstidspunktet, og hvis vilkårene for å frigi pengene mellom partene i handelen er oppfylt. Dekningsloven § 2-2 er utgangspunktet: fordringshaverne kan ta dekning i formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstiden og kan gjøres om til penger. Bestemmelsen her legger til at penger på klientkonto ikke uten videre kan tas, fordi de først skal frigis etter reglene partene har avtalt. Fjerde ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om behandling og sikring av klientmidler.

Paragrafen står i kapittel 3 om krav til virksomheten. Den henger sammen med journalføring i § 3-1, styrets ansvar for rutiner i § 3-3 og taushetsplikten i § 3-6. Reglene gjelder foretak og advokater som har rett til å megle etter § 2-1. Bestemmelsen om straff i § 8-10 viser tilbake til denne paragrafen.

Eksempel: En kjøper betaler kjøpesummen inn til meglerens klientkonto. Kjøperens penger ligger der til de brukes slik det er avtalt. Har selgeren kreditorer, kan de bare ta dekning i beløpet hvis det tilhører selgeren på beslagstidspunktet og betingelsene for frigivelse mellom partene er oppfylt.