§ 11-2 — Hvor mye barn og ungdom kan jobbe

Denne paragrafen handler om hvor mye barn og ungdom kan jobbe. Den er praktisk viktig for sommerjobb, deltidsjobb, ekstrahjelp, avisbud, butikk, kafé, idrett, kulturarbeid, praksis og arbeid ved siden av skole.

Hovedideen er enkel: Skolen går først. Arbeidstiden skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, og ikke hindrer ungdommen i å få utbytte av undervisningen. Det betyr at arbeidsgiver ikke bare kan se på timetall. Arbeidsgiver må også se på hvordan arbeidet virker i praksis.

En ungdom kan for eksempel holde seg innenfor timetallet, men likevel få en arbeidstid som ødelegger skoledagen. Hvis vaktene slutter sent, hvis helgene blir for tunge, eller hvis arbeidet gjør at ungdommen møter utslitt på skolen, kan arbeidstiden være problematisk.

Første ledd gjelder alle under 18 år. Det er ikke nok å si at en 17-åring kan jobbe 8 timer og 40 timer. Arbeidstiden må fortsatt ikke skade skolegang eller læring. Dette er særlig viktig for ungdom som går videregående og samtidig jobber mye.

Andre ledd gjelder barn under 15 år eller barn som er skolepliktige. Disse har de strengeste grensene. På dager med undervisning kan de jobbe maks 2 timer i døgnet. I uker med undervisning kan de jobbe maks 12 timer i uken. Dette betyr at en skolepliktig ungdom ikke kan jobbe fire timer hver ettermiddag mandag til fredag. Det blir for mye.

På undervisningsfrie dager kan grensen være 7 timer i døgnet. I undervisningsfrie uker kan de jobbe maks 35 timer. En undervisningsfri uke kan for eksempel være en skoleferie som varer en hel uke. Da kan arbeidstiden være høyere, men fortsatt ikke som for voksne.

Bokstav c gjelder arbeid som er del av en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning. Da kan samlet arbeids- og skoletid være maks 8 timer i døgnet og 40 timer i uken. Dette gjelder ikke vanlig ekstrajobb. Det gjelder ordninger der arbeid er en del av utdanningen.

Tredje ledd gjelder ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig. For denne gruppen er grensen maks 8 timer i døgnet og 40 timer i uken. Dette kan for eksempel gjelde en 16- eller 17-åring som er ferdig med ungdomsskolen og har sommerjobb, lærlinglignende arbeid eller annen jobb.

Men igjen: Dette er maksgrenser. Arbeidsgiver må fortsatt sørge for at arbeidet er forsvarlig. Ungdom under 18 år skal ikke jobbe overtid. Arbeidsgiver kan ikke legge opp til voksen belastning bare fordi ungdommen har lyst til å tjene penger.

Fjerde ledd er lett å glemme. Hvis ungdommen har flere arbeidsgivere, skal arbeidstiden regnes samlet. Det betyr at en 16-åring ikke kan jobbe 40 timer hos én arbeidsgiver og 20 timer hos en annen. Grensen gjelder samlet arbeidstid.

Arbeidsgiver har plikt til å skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere. Det betyr at arbeidsgiver bør spørre ungdommen om de har annen jobb. Dette bør gjøres før vaktplanen settes opp. Hvis arbeidsgiver lukker øynene og later som de ikke vet, kan det bli feil.

Femte ledd åpner for forskriftsunntak. Det kan blant annet gjelde kulturelt eller lignende arbeid, og enkelte særlige tilfeller. Men dette er ikke en fri adgang for arbeidsgiver til å avtale mer arbeid. Unntak må ha grunnlag i forskrift og vilkår må følges.

Hvor mye kan en 15-åring jobbe?

Det kommer an på om 15-åringen fortsatt er skolepliktig. Hvis ungdommen fortsatt går på ungdomsskolen, gjelder reglene for barn som er under 15 år eller skolepliktige. Da er grensen 2 timer på skoledager og 12 timer i skoleuker. I skoleferier kan det være 7 timer per dag og 35 timer i uken.

Hvis 15-åringen er ferdig med skoleplikten, gjelder regelen for ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig. Da er grensen 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

Dette er en vanlig misforståelse. Mange tror 15 år er en magisk grense. Det er det ikke. Skoleplikt betyr mye. En 15-åring i 10. klasse er ikke i samme situasjon som en 16-åring som er ferdig med ungdomsskolen og har sommerjobb.

Arbeidstid må også ses sammen med nattarbeid og hvile. En vakt kan være innenfor antall timer, men likevel ulovlig hvis den ligger for sent på kvelden eller ikke gir nok hvile.

Sammenligningstabell

Hva skjer hvis arbeidstiden blir for lang?

Da må arbeidsgiver endre vaktplanen. Arbeidstidsgrensene er ikke bare anbefalinger. De er lovregler. Hvis en ungdom jobber for mye, kan det være brudd på arbeidsmiljøloven.

For ungdommen kan konsekvensene være store. For lange vakter kan gi dårligere søvn, svakere skoleprestasjoner, stress, skader og mindre fritid. Derfor er reglene strenge.

Hvis en ungdom har flere jobber, kan arbeidsgiver måtte redusere vaktene når samlet arbeidstid blir for høy. Arbeidsgiver kan ikke si: «Det andre arbeidsforholdet bryr ikke oss.» Loven sier at arbeidsgiver har plikt til å skaffe seg kjennskap til arbeidstid hos andre arbeidsgivere.

Hvis du er arbeidsgiver, spør alltid om alder, skoleplikt og andre jobber. Sett opp arbeidstiden skriftlig. Sjekk både daggrense og ukegrense. Husk at skolepliktige barn har strengere regler.

Hvis du er ungdom, skriv ned alle vaktene dine. Har du flere jobber, må du telle timene samlet. Si fra hvis du blir satt opp for mye, eller hvis vaktene gjør at du ikke klarer skolen.

Hvis du er forelder, ikke se bare på lønn og arbeidserfaring. Se på totalbelastningen. Spør når vaktene starter og slutter, hvor mange timer det blir i skoleuker, og om ungdommen får nok hvile.

Arbeid for ungdom kan være positivt. Men det må være riktig mengde, riktig tid og riktige oppgaver.