§ 10-4. Hva er alminnelig arbeidstid?
Alminnelig arbeidstid er grensen for hvor mye du normalt kan jobbe uten at det regnes som overtid. Etter loven er dette maksimalt 9 timer i løpet av ett døgn, og 40 timer i løpet av én uke. Jobber du skift eller natt, er den ukentlige grensen lavere.
(1) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.
(2) For døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid må den alminnelige arbeidstid ikke overstige 38 timer i løpet av sju dager. (...)
(3) For helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid må den alminnelige arbeidstid ikke overstige 36 timer i løpet av sju dager. (...)
(4) For arbeidstaker som har belastende arbeidstidsordninger, kan Arbeidstilsynet samtykke i at den alminnelige arbeidstid settes til inntil ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager. (...)
(6) Dersom den alminnelige arbeidstid overstiger lovens grenser for alminnelig arbeidstid per døgn eller per uke, regnes den overskytende tiden som overtid etter § 10-6.
Dette er selve grunnregelen for arbeidstid i Norge. Paragraf 10-4 trekker en hard linje mellom det som er din vanlige jobb, og det som er ekstraarbeid (overtid).
Første ledd gir deg de to magiske tallene: 9 og 40. I lovens forstand kan ikke sjefen din kreve at du jobber mer enn 9 timer på én dag, eller mer enn 40 timer på én uke, som din faste standard. Det betyr ikke at du aldri kan jobbe 10 timer. Det betyr at den 10. timen defineres som overtid, som gir deg rett på overtidsbetaling etter § 10-6.
Legg merke til at de fleste i Norge, spesielt de som har en tariffavtale, jobber en arbeidsuke på 37,5 timer. Loven sier 40 timer. Forskjellen (de 2,5 timene) ligger i at nesten alle norske arbeidsplasser trekker fra en halvtime ubetalt lunsj hver dag. Hvis du jobber 08:00 til 16:00 (åtte timer) og har 30 minutter ubetalt lunsj, jobber du egentlig bare 7,5 timer aktivt om dagen. Da lander du på nøyaktig 37,5 timer i uken.
Andre og tredje ledd er for deg som jobber utenfor vanlig kontortid. Jobber du mye kveld, natt eller helg i en turnus, vet samfunnet at dette sliter mer på helsen din. Loven kompenserer for dette ved å gi deg en kortere arbeidsuke. En sykepleier i tre-skifts turnus oppnår "100 prosent stilling" allerede ved 35,5 timer. En fabrikkarbeider i kontinuerlig skift oppnår det ved 33,6 timer.
Sjette ledd er koblingen til lønnen din. Når du passerer grensen på 9 timer på en dag, tipper det over til lovpålagt overtid, uansett om du har nådd 40 timer den uken eller ikke.
Hvorfor er min kontrakt på 37,5 timer?
Det er en veldig vanlig forvirring at lovens grense er 40 timer, mens "alle andre" jobber 37,5 timer. Årsaken er at LO og NHO ble enige om en 37,5-timers uke allerede i 1986. Siden har det blitt standarden i nesten hele det norske arbeidslivet, selv i bedrifter uten tariffavtale. Men lovens absolutte krisegrense før overtidsplikten slår inn, ligger fremdeles på 40 timer (med mindre kontrakten din sier at overtid starter etter 37,5).
Sammenligningstabell
| Arbeidstidsordning | Lovens grense per uke | Typisk tariffavtale-grense |
|---|---|---|
| Vanlig dagarbeid (kontor, butikk) | 40 timer | 37,5 timer |
| 2-skift og turnus med noen helger | 38 timer | 35,5 timer |
| Helkontinuerlig skiftarbeid (døgnåpent) | 36 timer | 33,6 timer |
Sara jobber som frisør. Bedriften har ikke tariffavtale. Fredag før 17. mai er det utrolig travelt, og Sara jobber fra 08:00 til 18:00 (totalt 10 timer), med bare én time ubetalt pause i midten. Hennes effektive arbeidstid den dagen blir da 9 timer. Loven sier at grensen for alminnelig arbeidstid er 9 timer pr. døgn. Siden hun ikke passerer 9 aktive arbeidstimer, har hun etter loven ikke krav på overtidstillegg for denne dagen, bare vanlig timelønn for alle timene. Hadde hun derimot hatt bare 30 minutter pause den dagen (9,5 timer effektiv jobbing), ville den siste halvtimen utløst krav på minst 40 prosent overtidstillegg etter loven.
- Arbeidsgiver nekter å betale overtid fordi "du har jo ikke jobbet 40 timer denne uken", og glemmer at døgngrensen på 9 timer også utløser overtid.
- Ansatte i krevende turnuser (nattevakter og helger) tror de må jobbe 37,5 timer i uken, fordi de ikke vet at grensen for en full stilling i turnus er lavere (for eksempel 35,5 timer).
- Arbeidsgiver blander sammen pauser og arbeidstid når de skal regne ut om grensene er brutt.
For å vite om du har krav på overtid eller om du jobber ulovlig mye, må du telle timene dine nøye. Sjekk kontrakten din. Står det at din alminnelige arbeidstid er 37,5 timer? Da er det dette som er din standard, og all pålagt jobbing utover dette regnes som merarbeid eller overtid for deg.
Pass spesielt godt på hvis du blir bedt om å ta doble vakter. En dobbel vakt er fort 15-16 timer. Siden lovens grense er 9 timer, er alt over dette lovpålagt overtid og skal utløse tillegget. Du kan ikke jobbe 16 timer én dag for vanlig lønn, bare for å avspasere neste dag. Loven godtar ikke en slik utjevning uten en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning (se § 10-5).
Får jeg overtidsbetalt hvis jeg jobber en halvtime ekstra hver dag i en uke?
Er lunsjen en del av den alminnelige arbeidstiden?
Hva om jeg selv velger å jobbe 10 timer fordi jeg liker det?
- § 10-1Begrepet arbeidstid (hva som skal telles med i de 40 timene)
- § 10-5Gjennomsnittsberegning (lovlig måte å jobbe mer enn 9 timer på)
- § 10-6Overtid (hva du får når du krysser grensen)